1. mai 2000 - 1. mai 2001 - 1. mai 2002 Politisk grunnlag for 1. mai 2001 i Oslo Vedtatt av LO i Oslos representantskap 19. mars 2001 For fellesskapet - mot høyrepopulisme og markedsliberalisme LO i Oslo som en sjølstendig kraft på venstresida Representantskapet har i flere år understreket at 1. mai-arrangementet skal markere LO i Oslo som en sjølstendig kraft på venstresida. Dette videreføres i 1. mai-arrangementet i 2001. Dette betyr at det politiske grunnlaget gir uttrykk for et sjølstendig standpunkt i de mest aktuelle faglige og politiske spørsmål. Forholdene i arbeidslivet; Ja til fellesskapsløsninger – Nei til høyrepopulisme og markedsliberalisme Til tross for at norsk økonomi har et solid grunnlag opplever vi at det kommer stadige angrep på velferdsstaten. Forskjellen på rike og fattige øker. Stadig økende egenandeler på helsetjenester, privatisering av offentlig virksomhet, omdanning av offentlig eie til aksjeselskaper og et planmessig arbeid for salg av slike selskaper til privat kapital, rokker grunnlaget for velferdsstaten. Sterke politiske og kapitalkrefter vil forsere avreguleringen og privatiseringen. Dette blir ofte framstilt som modernisering, men betyr i virkeligheten at store deler av samfunnet settes i revers. I Oslo er det sittende borgerlige byrådet, med støtte fra Fremskrittspartiet, spydspissen i avregulerings- og privatiseringsprosessen. Gjennom lovendringer er arbeidsmarkedet nå deregulert slik at inn- og utleie av arbeidskraft framover vil undergrave prinsippet om faste ansettelser. Formidlingen av arbeidskraft er gjort til et marked for private aktører. Avreguleringen av boligmarkedet og avskaffelsen av den sosiale boligpolitikken har ført til stor mangel på boliger, særlig i Oslo og andre større byer. Offentlige utvalg som har utredet forhold i arbeidslivet gjennomsyres av markedsliberalistiske resonnementer. Felles for disse er at de vil fjerne reguleringer som har gitt trygge vilkår og rettigheter for arbeidstakerne. Forslagene om innskrenkinger i sykelønnsrettigheter og uførepensjon føyer seg inn i rekken. Lovregulerte og avtalefestede pensjonsordninger er under sterkt press. I stedet for å bygge opp norsk næringsliv og infrastruktur blir oljefondet brukt til å investere i utenlandske selskaper som konkurrerer med norske bedrifter. Dereguleringen og frislippet av kapitalkreftene har ført til en stadig øket konkurranse og press i arbeidslivet. Dette øker presset og stresset i arbeidslivet, noe som fører til at arbeidstakerne i økende grad blir syke og satt ut av arbeidslivet før oppnådd pensjonsalder. Årets 1.mai skal markere at fagbevegelsen tar ansvar for å føre kampen for velferdsstaten, arbeidstakernes rettigheter og motarbeide privatisering og deregulering. LO i Oslo vil på denne bakgrunn arbeide for en mobilisering av fagbevegelsen for å gjenopprette ordnede forhold i arbeidsmarkedet, gjeninnføre sosial boligbygging og offentlig eie, ansvar og drift av tjenester for fellesskapet. Forsvaret for arbeidstakernes tilkjempede rettigheter og kamp mot avregulering og liberalistisk "modernisering" er to sider av samme sak. Fagbevegelsen må i langt større grad enn til nå sette dagsorden for samfunnsdebatten. Det betyr også at den eliten som har skaffet seg kontroll over mediene må bekjempes. Arbeidsledigheten Selv om det i en del bransjer er mangel på arbeidskraft er det om lag 70.000 arbeidssøkende her i landet. Arbeidsledigheten viser en økende tendens. I tillegg kommer at svært mange, særlig kvinner, er tvunget til deltid og undersysselsetting. 90.000 av disse har gitt utrykk for at de ønsker mer lønnet arbeid. Undersysselsettingen gjør at statistikkene ikke viser den reelle situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant innvandrere og yrkeshemmede er særlig høy. Dette kan ikke aksepteres. Det må derfor settes inn spesielle tiltak overfor disse gruppene. Norges banks argumentasjon for likevektsledighet må aktivt avvises av de politiske myndigheter. Det må føres en politikk for full sysselsetting. Økonomi og lønn Tariffoppgjøret i 2000 skulle kompensere den mindreutviklingen i lønn som de fagorganiserte har hatt i forhold til de enorme økningene i eier- og kapitalinntekter som har skjedd i de senere åra. Uravstemningen som førte til konflikt viste at LOs medlemmer ikke godtar hva som helst. NHOs framstøt for å frata fagbevegelsens medlemmer retten til avstemning over forslag i tariffoppgjørene og Stabelutvalgets forslag om endringer i arbeidstvistlovgivningen er alvorlige angrep på den frie forhandlingsretten. Det vil gi kapitalkreftene friere armslag. Dette må slås tilbake. Etter tariffoppgjøret i 2000 har myndighetenes økonomiske- og pengepolitiske regime og bankenes grådighet ført til at rentenivået har steget. Dette førte til at resultatet av lønnsoppgjøret delvis er spist opp. På denne måten veltes byrdene over på vanlige arbeidstakere. Det er uakseptabelt at det føres en pengepolitikk hvor vanlige folk belastes med høye renter under påskudd av at dette holder inflasjonen nede og hindrer prisstigning. Arbeidet for en virkelig lønnsutjamning mellom kvinner og menn må fortsette. Kampen for likelønn betyr at kvinnedominert arbeid skal verdsettes like høyt som mannsdominert arbeid. Dette må gis økonomisk prioritet. Organisasjonene må inngå forpliktende avtaler om dette. Lik avlønning av kvinner og menn må lovfestes. Fremmedfrykt og rasisme Ved kynisk å spille på fremmedfrykt og vold søker Fremskrittspartiet å skaffe seg tilslutning. Etableringen av regjeringen i Østerrike viser at de tradisjonelle høyrekreftene er beredt til å slippe de ekstreme høyrekreftene til makt. Slike tanker er heller ikke fremmed for det norske Høyre. Dette utgjør ikke bare en fare for fagbevegelsen og politiske venstregrupperinger, men det er også en latent trussel mot demokratiet. En slik legitimering av det ekstreme høyre gjør det mulig for nazistiske grupper å reise hodet og drive regelrett rasistisk propaganda, terror og drap. Det er derfor viktig å erkjenne at fagbevegelsen har et spesielt ansvar i arbeidet mot denne utviklinga og tar initiativ mot fremmedfrykt, hverdagsrasisme og diskriminering og trapper opp kampen mot rasisme og nazisme. Det kreves også at både statlige og kommunale myndigheter arbeider mer målbevisst med forebyggende arbeid, spesielt blant ungdom. Kapitalens globalisering truer velferden Utviklingen i internasjonal handel og økonomi går raskt i retning av en fullstendig globalisering. Dette virker sterkt inn på innretningen av de nasjonale økonomier hvor retningslinjer og regelverk blir tilpasset de overnasjonale selskapenes interesser. En rekke internasjonale organisasjoner og avtaler er i ferd med å fastlegge, på finanskapitalens premisser, ikke bare verdens handel, men de enkelte landenes økonomi og politiske innretning. På denne måten er landene i ferd med å komme inn i en endeløs konkurranse om investeringer fra den internasjonale finanskapital. EU-direktiver som bestemmer konkurranse, og begrenser offentlige organers muligheter til selv å bestemme sin politikk, blir gjennomført. Dette undergraver de enkelte lands handlefrihet til å føre en selvstendig økonomisk politikk og dermed opprettholdelse av velferdsordninger og faglige rettigheter. Det er nå i ferd med å skapes motkrefter mot denne utviklingen. Bevegelser som blant annet ATTAC, som vil innføre begrensninger på kapitalens handlefrihet, og andre grunnplanbevegelser som motarbeider den internasjonale finanskapitalens nærmest ubegrensede handlefrihet, må støttes. Utviklingslandenes gjeld til de vestlige landene og de internasjonale kredittinstitusjonene holder disse landene i et økonomisk jerngrep og hindrer ikke bare utvikling og velstandsøkning, men pålegger disse landene brutale nedskjæringer i velferdsbudsjettene. For å gi disse landene mulighet til selv å velge sin vei framover må denne gjelda slettes. Nei til verdenshegemoni og militærmakt USA har som verdens eneste supermakt en global dominans både økonomisk og militært. Dette er en stor fare for den nasjonale sjølstendigheten til de land som ikke vil underordne seg. Uten FN-mandat har USA og Storbritannia innført flyforbudssoner og hindrer opphevelsen av den umenneskelige boikotten av Irak. Det gjennomføres også bombing i strid med internasjonal lov. Til tross for klare vedtak i FNs hovedforsamling fortsetter USA den økonomiske blokaden av Cuba. Samtidig støtter landet Tyrkias folkemord mot kurderne og Israels okkupasjon av store deler av nabolandenes landområder, og brutale undertrykking av det palestinske folket, i strid med FN-resolusjoner. Den innblanding i andre lands indre anliggende USA foretar når politikken ikke er i samsvar med USAs interesser må motarbeides. USA planlegger i strid med ABM-avtalen et såkalt stjernekrigsprogram. Dette vil føre til ny atomopprustning og en ukontrollert og farlig situasjon. Norges plass i FNs sikkerhetsråd må brukes aktivt til å ta avstand fra og arbeide internasjonalt mot USAs maktmisbruk. Den politiske situasjon – stortingsvalget Store deler av landets befolkning er frustrert og forvirret over den politiske utviklingen og følgene av dereguleringen av samfunnet og arbeidslivet. Usikkerhet om trygghet for arbeid, inntekt, pensjoner og samfunnets utvikling, utgjør en fare for at høyrekreftene i samfunnet får større politisk makt etter stortingsvalget. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet får øket oppslutning og høyredreiningen i norsk politikk fortsetter, er dette en alvorlig trussel for velferdsstaten. Alternativet er at de politiske venstrekreftene samler seg og viser handlekraft i forhold til å stake ut en kurs som klart viser forskjellene på de politiske høyrekreftene og venstresida i norsk politikk. Fra fagbevegelsen er det derfor et krav at de politiske partiene på venstresida i praksis viser at fellesskapsløsninger tjener folk på en helt annen og bedre måte enn å legge til rette for individuelle svar på utfordringene. Det innebærer blant annet at det først og fremst må lyttes til krav og forslag fra fagbevegelsen og folk flest – ikke til næringslivstoppene. Norges banks pengepolitiske regime må endres samtidig som oljefondet og statlig eierskap aktivt må brukes til å bygge ut norsk næringsliv og infrastruktur. Den økonomiske- og finanspolitikken må endres i samsvar med dette. Det må arbeides målbevisst for å fjerne de økende forskjellene. Fattigdomsproblemet må løses. Bare på denne måten vil det være mulig å slå tilbake høyrekreftene i høstens stortingsvalg.