- Ny politikk for Oslo-velferden – mot privatisering! Fjern H/Frp-byrådet!
- Stopp pensjonsranet!
- Varig sikring av dagens AFP!
- Garanti for skole / arbeid til ungdom!
- Heltid en rettighet – deltid en mulighet!
- 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon!
- NHO undergraver tariffavtalene - Nei til sosial dumping!
- Nei til tjenestedirektivet – bruk reservasjonsretten!
- Norge må ta ansvar – redusér klimautslipp nå!
- Gi plass til funksjonshemmede i arbeidslivet!
- Vann og strøm i offentlig eie!
- Ja til etnisk mangfold – Kamp mot all rasisme!
- Vern om universelle velferdsordninger!
- Avskaff fattigdommen!
- Ikke rør Aker Sykehus! Sykehusene ut av foretakene!
- Fortsatt optimister og stolte sosialister!
- Norge ut av Afghanistan!
- Avvis USAs verdensherredømme!
- Alle utenlandske tropper ut av Irak – Ingen krig mot Iran!
- Avskaff alle atomvåpen!
- Riv Muren – anerkjenn Palestina!



Fagbevegelsen – en sjølstendig politisk kraft
Fagbevegelsen er en sjølstendig og partipolitisk uavhengig bevegelse. 1. mai-arrangementene gjenspeiler dette i paroler og krav knyttet til de mest aktuelle faglige og politiske sakene.
1. mai er derfor også i år en markering av både aktuelle krav og prinsipielle standpunkter i forhold til både nasjonale og internasjonale spørsmål.
Ved Stortingsvalget i 2005 var det fagbevegelsens innsats som var avgjørende for at Stortinget fikk et nytt flertall. LO drev en valgkamp på grunnlag av svarene LO fikk på en rekke spørsmål som var stilt til de politiske partiene.
LO i Oslo har allerede vedtatt å delta i kommunevalgkampen i Oslo i år på bakgrunn av svarene som de politiske partiene gir på spørsmål fra LO i Oslo.

Ny politikk for Oslo-velferden – mot privatisering ! Fjern H/Frp-byrådet!
Oslo kommune styres nå av et borgerlig flertall i kommunestyret. Byrådet, som har den politisk utøvende makten i byen, består av Høyre og Fremskrittspartiet. Dette byrådet støttes av Kristelig Folkeparti og Venstre. I snart 12 år har dette borgerlige flertallet sørget for å gjennomføre en politikk som har bestått i privatisering av tjenestetilbudet og salg av kommunale eiendommer. Vi vet at dette kommer til å fortsette hvis vi får et fortsatt borgerlig flertall i Oslo. Når det ikke er mer igjen å selge kommer de kraftige kuttene i velferden. Vi vet også at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har vilje til å stoppe dette, men fortsetter å følge Høyres og Fremskrittspartiets linje. Oppstykkingen av Oslo Sporveier vil fortsette og vi vil ende opp med en fullstendig privatisert kollektivtrafikk. Privat kapital vil eie skolene. Antall lærere i forhold til elever vil fortsette å minske. Det er fortsatt mange barn i barnehagekø i Oslo. Årsaken er at H/FrP-byrådet ikke har vist tilstrekkelig evne eller vilje til å bygge tilstrekkelig antall barnehager. Med et fortsatt H/Frp-byråd vil privatisering av helsetjenestene fortsette og antallet sykehjemsplasser i forhold til behovet vil fortsette å minske. Allerede nå er situasjonenen kritisk i eldreomsorgen, stadig flere eldre nektes sykehjemsplass. Innen hjemmehjelpssektoren er det fortsatt store uløste oppgaver – folk får alt for lite hjemmehjelpstid. Det er derfor nødvendig med et nytt flertall i Oslo bystyre for å snu denne utviklingen. Mandag 10. september er det kommunevalg, og da har vi muligheten til å skifte ut dagens H/FrP-byråd.

Stopp pensjonsranet!
Det er nå inngått et bredt forlik i Stortinget om en framtidig pensjonsreform. Dette baserer seg på mye av intensjonene i pensjonskommisjonens forslag og det tidligere pensjonsforliket i 2005. Vi beklager dette forliket meget sterkt fordi det innebærer famtidige besparelser og kutt i forhold til dagens ordning. Vi er ikke enig i at det er nødvendig å kutte i pensjonsytelsene, tvert i mot burde dagens ordning forbedres. Det nye pensjonssystemet baseres på livsløpsopptjening, halv reallønnsutvikling og reduserte pensjonsutbetalinger som følge av justering for levealder. For de fleste arbeidstakerne vil dette slå negativt ut. I stedet for å iverksette sparetiltakene ville en skatteøkning på 1,5 promille hvert år være sosialt mer rettferdig og gjøre det mulig å opprettholde dagens totale nivå for pensjon for den enkelte pensjonist.

Varig sikring av dagens AFP!
I LO-kongressens vedtak om avtalefestet pensjon heter det blant annet;
”Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. Levealdersjusteringens avkortingseffekt må ikke komme til anvendelse før ordinær pensjonsalder på 67 år er nådd.”
Vi konstaterer at regjeringens melding river det økonomiske grunnlaget vekk under AFP-ordningen og dermed går mot LO-kongressens forutsetninger.
Vi krever at AFP ikke senkes til et lavere økonomisk nivå enn i dag, at AFP-pensjonistene beholder dagens opptjeningsregler og at AFP-perioden må forlenges tilsvarende en heving av normal pensjonsalder, slik LO-kongressen forutsatte.

Garanti for skole / arbeid til ungdom!
Foran stortingsvalget i 2005 stilte LO følgende spørsmål til de politiske partiene: ”Vil partiet gjeninnføre ungdomsgarantien som sikrer all ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen 6 måneder?”
De nåværende regjeringpartiene svarte alle ja på dette spørsmålet. Vi krever derfor at de gjennomfører sitt løfte nå. Det offentlige er en av de dårligste til å skaffe plasser for lærlinger, men også privat sektor må bli bedre.

Heltid en rettighet – deltid en mulighet!
Svært mange lavtlønte i helse- og omsorgssektoren og innen handels- og servicenæringen må ta til takke med små deltidsstillinger. Dette rammer spesielt kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Det er uholdbart og samtidig et paradoks at svært mange bare får deltidsstillinger, samtidig som det klages over knapphet på arbeidskraft i Norge. En fersk undersøkelse fra SSB viser at rundt 113.000 deltidsansatte vil arbeide mer. Vi krever en aktiv politikk som sikrer arebidstakere med lave stillingsbrøker en reell mulighet for heltid.

6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon!
Arbeidstakerne må få bedre muligheter til å kombinere arbeid og fritid. Produktivitetsutviklingen gir rom for en kortere arbeidsdag. Derfor er 6 timers dag/30 timers uke et mål for fagbevegelsen. Det har, både i Norge og de andre nordiske landene, vært forsøksordninger med 6 timers arbeidsdag både i privat og offentlig sektor. Mange av forsøkene har vist positiv effekt, ikke bare på sykefravær og produktivitet, men også på fødselstallene. Kunnskapen fra forsøkene må tas systematisk i bruk og det må i langt sterkere grad satses på flere forsøksordninger. Dette arbeidet må føre til arbeidstidsreformer med en klar målsetting om gjennomføring av 6 timersdagen.

NHO undergraver tariffavtalene - Nei til sosial dumping!
Omfanget av sosial dumping og bruk av svart arbeid har øket betydelig de siste årene. Årsaken til dette er både at EUs indre marked er blitt utvidet til også å omfatte flere øst-europeiske land og at arbeidsgiverorganisasjonene her i landet har forsøkt å utnytte situasjonen til å presse ned lønnsnivået. Sosial dumping er å sette arbeidsfolk opp mot hverandre, ofte på tvers av landegrenser. NHO med sin avvisning av tiltak som monner, både via lov og i tariffavtaler, avslører en kynisk holdning som må slås tilbake. Det er mange eksempler på at tariffavtalene ikke blir respektert. Loven om inn- og utleie av arbeidskraft har også i vesentlig grad bidratt til at useriøse uteleieselskaper opererer i stor stil og nærmest helt uten kontroll. For å redusere omfanget av sosial dumping er det nødvendig at myndighetene strammer kraftig inn på loven om inn- og uteleie. Samtidig må Arbeidstilsynet få betydelig større ressurser til å foreta kontrolltiltak og sanksjoner overfor useriøse utleiebedrifter.

Nei til tjenestedirektivet – bruk reservasjonsretten!
Tjenestedirektivet har vært et svært omstridt lovforslag i EU. Det foreliggende vedtaket er så uklart at det blir EF-domstolen som til slutt vil avgjøre hvordan direktivet skal forstås og hvor mye av det såkalte opphavslandsprinsippet som er intakt. Dette prinsippet innebærer at et selskap som yter tjenester i andre land, skal følge regelverket i det landet der selskapet er registrert – og ikke i det landet der tjenestene ytes. Det er i dag helt uavklart i hvor stor grad opphavslandets regler skal gjelde og hvilket land som skal utføre kontrollen.
Formålet med tjenestedirektivet er å øke konkurransen i arbeidslivet. Det vil også øke omfanget av sosial dumping, fordi arbeidsmarkedet omfatter 28 land med enorme forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, regelverk og fagorganisering. Tjenestedirektivet vil i tillegg føre til økt privatisering.
Sosial dumping er blitt et stort problem i Norge og andre europeiske land. LO og en del fagforbund har foreslått tiltak som skal motvirke sosial dumping:
- Innføring av ILO 94 vil bety norske lønns og arbeidsvilkår på alle offentlige oppdrag.
- Solidaransvar som betyr at hovedentreprenør er ansvarlig for at lover og regler følges av underentreprenører.
- Skjerpelse av regler mot kontraktører.
- Gjennomføring av ID-kort på anlegg.
- Full innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår.
- Krav til autorisasjon for ulike tjenesteselskaper.
Det er svært sannsynlig at slike krav vil være i strid med tjenestedirektivet. Direktivet begrenser kraftig mulighetene for å kontrollere tjenesteytere registrert i EU-land.
I Soria Moria-erklæringen fra de tre regjeringspartiene står det at ”Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping”. Det står også at den vil ”vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues”.
Tjenestedirektivet vil føre til at utenlandske tjenesteytere særlig vil rykke inn i de delene av arbeidslivet der det ikke fins tariffavtaler. Det vil øke faren for sosial dumping.
Vi krever derfor at regjeringen bruker reservasjonsretten mot dette direktivet.

Norge må ta ansvar – redusér klimautslipp nå!
Utslipp av klimagasser gjør at vi går mot en varmere verden. Det er nå alminnelig anerkjent at klimaendringene er menneskeskapt og forårsaket av utslipp i atmosfæren, først og fremst av CO2. Dette kan få store konsekvenser for miljøet og menneskene over hele verden. Det er blant de største problemene menneskeheten står overfor i dag. I gjennomsnitt pr. innbygger slipper Norge ut 125 ganger mer CO2 enn for eks. Tanzania. Likevel er det slik at innbyggerne i Afrika må ta belastningene for klimaendringene som allerede har ført til tap av titusener av menneskeliv. Indirekte er også klimaendringene årsaken til flere kriger og konflikter på det afrikanske kontinentet. Beslutningstakere, næringsliv og privatpersoner må gripe fatt i en lang rekke klimautfordringer nå – eller betale dyrt senere. Hvis vi ikke legger om produksjons- og forbruksmønsteret, vil vi svekke livsgrunnlaget for framtidige generasjoner.
Visjonen for energipolitikken må være å gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. Det er mye kunnskap og stor kompetanse innenfor energisektoren i Norge. Dette må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Dette kan skje blant annet ved å satse på forsking og utvikling av hydrogen som energibærer, på CO2-fanging/deponering, og på sol-, vind-, bølge-, tidevanns- og bioenergi. Målet må være å bli verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Gjennom satsing på energieffektivisering og fornybare energikilder kan Norge bli nettoeksportør av strøm, og slik bidra til å erstatte atomkraft og kullkraft i våre naboland. Norge må ikke bygge gasskraftverk uten CO2-rensing.

Gi plass til funksjonshemmede i arbeidslivet!
Det framgår av Stortingsmelding nr. 40, 2002-2003, følgende; ”Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere”.
Fast tilknytning til arbeidslivet er nøkkelen til å få ta del i velstandsutviklingen. Kravet om at alle har rett til arbeid gjelder ikke bare de som er fullt ut funksjonsfriske, men også de som har redusert funksjonsevne. Det er et behov i samfunnet for at flere funksjonhemmede kommer inn i arbeidslivet. Da må det legges til rette, ikke bare på arbeidplassene, men også tilpasninger i samferdselssektoren og tilgjengelige parkeringsplasser må til, slik at funksjonhemmede kommer seg til og fra arbeid. Alle offentlige bygninger må få såkalt universell utforming som gjør bygningene tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Tidligere hadde arbeidsplassene i større grad rom for personer med ulike funksjonshemminger. I dagens arbeidsliv med hyppige omstillinger og omstruktureringer, må tilpasninger planlegges og vurderes mer inngående. Tendensen til å uføretrygde arbeidstakere med ulike funksjonhemminger må snus. Både myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har et ansvar for å beholde ansatte med ulike fuksjonshemminger i arbeid.

Vann og strøm i offentlig eie!
Et offentlig utvalg, ”Hjemfallsutvalget” har gått inn for at det skal foretas lovendringer som vil forhindre et stabilt norsk eierskap av krafverkene under henvisning til hva de mener EU kan akseptere. Dette kan føre til at 1/3 eller mer av vannkraftressursene varig kommer på utenlandske hender. Forhandlinger med ESA om dette foregår nå. Den utviklingen vi har hatt de siste 10 – 15 årene må snus. Det offentlige må ta ansvar for at landets befolkning igjen får en sikker og rimelig strømforsyning. Det kan bare gjøres ved å endre energiloven og sikre at det offentlige tar ansvar for produksjon, linjenett og nyinvesteringer. Hjemfallsinstituttet må opprettholdes.
Det har i mange år vært en tiltakende tendens at store internasjonale selskaper tar over vannverk i offentlig eie for å skape egen profitt på vannforsyning og kloakk. Rundt om i verden er det blitt reist folkelige bevegelser mot denne utviklingen. Vi krever at det etableres et eget norsk lovverk som slår fast at vannforsyningen skal være et offentlig ansvar og at dette ikke kan overlates til private.

Ja til etnisk mangfold – Kamp mot all rasisme!
Ved kynisk å spille på fremmedfrykt prøver høyregrupperinger her i landet, særlig Fremskrittspartiet, å skaffe seg tilslutning . Det er derfor viktig at myndighetene tar ansvar for at innvandrere og barn av innvandrere blir integrert i samfunnet. Det innebærer blant annet at det må legges mer til rette for bedre språkopplæring, kvalifisering for deltakelse i arbeidslivet og et strengere lovverk mot etnisk diskriminering i arbeidslivet.

Vern om universelle velferdsordninger!
En velferdsstat kjennetegnes gjennom at velferdstjenestene baseres på universelle ordninger med full offentlig finansiering. Utviklingen de senere årene med egenandeler og egenfinansiering innebærer en delvis avvikling av velferdsstaten og mot et samfunn hvor private aktører i større grad blir gitt ansvaret for utførelsen av tjenestene. Den politiske høyresidens stadige framstøt for ”valgfrihet” og kjøp av såkalte ”tilleggstjenester” og ”målrettede tiltak” er i virkeligheten forslag om avvikling av universelle tjenester og fraskrivelse av det offentlige ansvar for velferdstjenester. Universelle ordninger som omfatter alle kjennetegner velferdsstaten. Det innebærer at de offentlige tjenesteytere har tid og kompetanse til å følge opp den enkelte tjenestemottaker med individuelt tilrettelagte tiltak.
Ingen egenandeler, gratis barnehage, skole, skolefritidsordninger, hjemmehjelp osv., samt trygdeytelser som sikrer en anstendig levestandard og utviklingsmuligheter.

Avskaff fattigdommen!
Fattigdommen i Norge er et problem som opprettholdes og forsterkes ved et brutalt arbeidsliv, lave trygde- og sosialhjelpssatser og utilstrekkelige velferdsordninger. Fattigdommen i Norge er i hovedsak skapt ved politiske avgjørelser. Det er en skam at Storting og Regjering ikke viser vilje og evne til å avskaffe fattigdommen i en tid da de økonomiske mulighetene til å gjøre det er større enn noen sinne. I første omgang må grunnlaget for en ny og nasjonal fattigdomsdefinisjon ha som minstemål for livsopphold standardbudsjettet utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning.
Fattigdommen kan bare avskaffes gjennom satsing på velferd og retten til arbeid. Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for å forhindre fattigdom. Denne deltakelsen må være tilpasset den enkeltes evner. Arbeidstakerne må sikres en lønn som forhindrer utvikling av arbeidende fattige. Derfor er en sterk fagbevegelse som kjemper for faglige rettigheter, anstendig lønn og mot sosial dumping et viktig bidrag mot fattigdom. Arbeidsgivere i privat og offetlig sektor må pålegges å ta samfunnsansvar for å inkludere mennesker som av en eller annen grunn har falt ut av arbeidsmarkedet. Myndighetene må stimulere til dette gjennom tilskuddsordninger. Arbeidslivet må tilrettelegges slik at også de som ikke evner å ute 100% kan stå i normalt arbeid. Arbeidsløshet og fattigdom resulterer i oppgitthet, nød og kriminalitet. Svaret på dette er ikke opptrapping av fengselsbygging, men kriminalforebyggende tiltak, ettervern og et målbevisst arbeid for å avskaffe fattigdommen.

Ikke rør Aker Sykehus ! Sykehusene ut av foretakene!
Sykehusreformen fra 2001 innførte klare markedsmekanismer i styring av sykehusene. Dette var noe Fremskrittspartiet hadde kjempet for i mange år. På tross av at skadevirkningene blir tydeligere for hvert år, er det likevel ikke politisk vilje til å gå tilbake til en folkevalgt styringsform innenfor forvaltningen. Det må nå tas et nødvendig oppgjør med kuttpolitikken og privatiseringen som den såkalte markedstyringen har ført til. Å slå sammen Helse Øst og Sør til en helseregion er nok et skritt i feil retning. Målet er å spare hundrevis av millioner på sykehus som allerede har alt for stramme rammer. Dette vil føre til enda mer rasjonalisering, feilbehandling av pasienter og et totalt sett kvalitativt dårligere sykehustilbud.
I Oslo er Aker sykehus direkte truet med nedleggelse. Aker sykehus er et godt lokalsykehus for store deler av Oslo Østs befolkning. Det må derfor arbeides aktivt for at Aker sykehus skal bevares, og kampen for å endre den ødeleggende sykehusreformen må fortsette.

Fortsatt optimister og stolte sosialister!
Utviklingen i samfunnet har gått i feil retning de siste 15 -20 årene. Privatisering av offentlig virksomhet, omdanning av offentlig eie til aksjeselskaper og foretak og et planmessig arbeid for å svekke lønns- og arbeidsvilkår, salg av offentlig eiendom til privat kapital, har svekket den politiske styringen av og ansvaret for velferden. De siste årenes økte tempo i avregulering, konkurranseutsetting og privatisering ble framstilt som modernisering, men har i virkeligheten satt samfunnet langt tilbake. Utviklingen har gått i feil retning på mange viktige områder og gitt stadig større makt til kapitalkreftene. Det er helt nødvendig å snu denne utviklingen i retning av et samfunn hvor folket har makten og kapitalen bringes under demokratisk kontroll.

Norge ut av Afghanistan!
De pågående krigshandlingene i regi av NATO i Afghanistan, som påfører sivilbefolkningen store lidelser, fører til at de afghanske styrkene som kjemper mot NATO får stadig større tilslutning i den afghanske befolkningen. Historien viser at det ikke er mulig å skape fred i Afghanistan ved bruk av utenlandske militære midler. Den blindgaten som NATO har kjørt seg inn i kommer uvergerlig til å føre til at NATO må trekke seg ut av Afghanistan med halen mellom bena på samme måten som USA må trekke seg ut av Irak i vanære etter å ha påført den irakiske sivilbefolkningen ufattelige lidelser. Norge må derfor trekke alle militære styrker ut av Afghanistan og ta avstand fra NATOs ”out of area”-strategi. En strategi som er utviklet for, med militære midler, å føre USAs agressive politikk overfor land som ikke vil underordne seg USAs bestrebelser for verdensherredømme.

Avvis USAs verdensherredømme!
Alle utenlandske tropper ut av Irak – Ingen krig mot Iran!
USA her utpekt en rekke land til fiendestater i det de kaller ondskapens akse, og forbeholder seg retten til å gå til militære angrep dersom de ikke retter seg etter USAs krav. Under dekke av løgnaktige påstander om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen gikk USA og Storbritannia til en blodig og folkerettsstridig krig og okkupasjon av Irak. Påstandene og krigsretorikken var et skalkeskjul for de virkelige motivene som er å sikre seg herredømme over oljeressursene. Etter fire år med okkupasjon er situasjonen i Irak verre enn noensinne. Hundretusenvis er døde, og minst to millioner har flyktet fra landet. I tillegg kommer rundt en million internflyktinger.
Krigen mot Irak har aldri hatt støtte i den norske befolkningen. Krigsmotstanden verden over har hittil forhindret at USA presset enda flere land, blant annet Norge, til å gå med i krigen. Det er positivt at regjeringen har trukket ut de norske okkupasjonssoldatene.
Vi tar imidlertid skarp avstand fra at Norge driver med opplæring av politioffiserer og såkalte sikkerhetsstyrker, som er en direkte støtte til bøddelregimet i Bagdad. Dette må umiddelbart opphøre.
Konkrete planer for et angrep på Iran er nå lekket ut. USAs retorikk ligner på den som ble brukt foran invasjonen av Irak. Dersom truslene iverksettes åpner dette for at hele midtøsten, kanskje store deler av verden, kan bli hjemsøkt av krig.
USAs tilsidesettelse av FN, utpeking av fiendeland, åpne krigstrusler, økonomiske blokader og innblanding i andre lands indre anliggender, må motarbeides.

Avskaff alle atomvåpen!
Atomalderen ble innledet med en grusom katastrofe da USA for 62 år siden slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. De neste tiårene ble det produsert en ufattelig mengde atomvåpen. Det er foretatt ca. 2000 prøvesprengninger som har ført til sykdom og død for mange og som har vært til stor skade for miljøet. En sterk folkelig bevegelse bidro til at en prøvestandsavtale kom i gang, men den er fortsatt ikke gyldig bl.a. fordi USA har nektet å godkjenne avtalen. Det finnes fortsatt 27 000 atomvåpen i verden, mange av dem er vesentlig kraftigere enn Hiroshimabomben. Dette er nok til å ødelegge verden mange ganger og utslette livet på jorda. Bevegelsen Nei til atomvåpen har i årene etter den 2. verdenskrigen arbeidet målbevisst og tålmodig for avskaffelse av alle atomvåpen. På linje med miljøbevegelsen, fredsbevegelsen og andre folkelige organisasjoner, som arbeider for å bevare naturen og livet på jorda, fortjener Nei til atomvåpen vår fulle støtte.

Riv Muren – anerkjenn Palestina!
Israels okkupasjon av Palestina har nå pågått i 40 år. I tillegg har millioner av palestinere som ble fordrevet fra det som i dag er staten Israel levet i flyktingeleire siden 1948. Staten Israel er basert på etnisk rensing og palestinerne som er igjen i Israel blir behandlet som annenrangs borgere på linje med apartheidstaten de hvite etablerte i Sør-Afrika. I strid med FNs resolusjoner okkuperer og annekterer Israel stadig flere palestinske områder og utsetter den palestinske befolkningen for daglig terror og brudd på menneskerettene som er helt uakseptabelt. Muren som er bygget langt inne på det palestiske område er en del av en plan for å annektere stadig større deler av Palestina. Det er USAs militære og økonomiske støtte til staten Israel som muliggjør denne framferden. At USA og store deler av den vestlige verden fortsetter å boikotte de lovlig valgte myndightene i Palestina må fordømmes av alle mennesker som verdsetter rettferdighet og frihet. Det er bra at norske myndigheter nå går inn for å anerkjenne den nye palestinske samlingsregjeringen og arbeider internasjonalt for dette.
Det som videre nå må skje er at Norge må arbeide også for at den palestinske staten blir anerkjent internasjonalt og kan ta sete i FNs organer og få den beskyttelse som FNs charter gir selvstendige og anerkjente stater.