Forslag til LO-kongressen 2001 - punkt 10. Diverse forslag
	Forslag nr. 01 Det må bli krav om at alle bedrifter som har arbeidstakerforhold er tilsluttet en bedriftslegeordning. Forslag nr. 02 Det innføres tariffavgift for de uorganiserte der det er opprettet tariffavtale. Tariffavgiften er det samme som medlemskontingenten minus forsikringsandelen. Forslag nr. 03 Opprettelse av et Arbeidermuseum i Oslo Forslag: LO skal arbeide for at det opprettes et Arbeidermuseum i Oslo. LO skal i perioden nedsette et utvalg, som bl.a. skal bestå av representanter fra fagbevegelsen i Oslo. Utvalget skal utrede samarbeidspartnere, lokalisering, tidsplan og økonomiplan for museet innen november 2002. Motivasjon: Det har gjennom årene vært tatt mange initiativ for å få sikret bevaringen av arbeiderkulturminner i Oslo. Av ulike årsaker har dette arbeidet strandet. Det har også vært drevet innsamling og registrering av gjenstander og kulturminner tilknyttet arbeiderbevegelsen som i dag ligger lagret på ulike steder, bl.a. på Norsk Folkemuseum, men uten tilgjengelighet for publikum. I Norge finnes det i dag museer med tilknytning til arbeiderbevegelsen: Industriarbeidermuseet på Rjukan, Norsk Grafisk Museum i Stavanger, Blaafarveverket på Modum og Norsk Folkemuseets utstilling av miljøet fra Enerhaugen. I tillegg Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. I Norden finner vi arbeidermuseene i Helsingfors, Norrkøping og i København, hvor sistnevnte museum Arbejdermuseet i København har sekretariatsfunksjon for en internasjonal nettverksorganisasjon kalt WORKLAB: The International Association of Worker Museums. Arbejdermuseet i København åpnet i 1982 i bygningen, som i over hundre år hadde vært sentrum for arbeiderbevegelsen, Arbejdernes Forsamlingshus. Arbejdernes Forsamlingshus ble bygget av fagforeninger i København i 1879. På den tiden ble alle som skaffet hus til fagforeningsaktiviteter forfulgt av politiet, da myndighetene anså fagforeninger som skade for landet. Derfor ble arbeiderne i København nødt til å bygge sin egen bygning finansiert ved salg av aksjer til 10 kroner pr. stk. Ideen som ligger til grunn for museet er å vise de vilkår som danske arbeidere har levd under siden industrialiseringen for alvor kom i gang på slutten av 1800-tallet. Museet ble etablert på initiativ fra både fagbevegelsen og flere grasrotbevegelser som påpekte at danske museer aldri hadde skildret arbeidernes vilkår i sine utstillinger. Derimot var det flere museer som i overflod dokumenterte hvordan de øvrige samfunnslag hadde levd - fra bønder over borgerskap til adel. Selv om bygningen i dag er rammen rundt museet, ivaretas også de opprinnelige funksjonene, nemlig faglige møter, generalforsamlinger, fester, sammenkomster og kulturelle aktiviteter. I dag nyter Arbejdermuseet stor anseelse nasjonalt og internasjonalt. Publikumsoppslutningen i 1999 var rundt 100.000 besøkende. I tillegg har museet laget et eget opplegg spesielt tilrettelagt for elever i grunnskolen og for videregående skoler, hvor besøk på Arbejdermuseet inngår som en obligatorisk del av undervisningen. Rundt 25.000 skoleelever besøkte museet i 1999. I begynnelsen ble Arbejdermuseet sett på som en "Stygg andunge". De andre museene trodde først at museet skulle bli en propagandamaskin for LO, men LO har aldri blandet seg inn i museets drift eller programprofil. Tvert imot har dansk LO hele tiden vært en lojal og støttende samarbeidspartner siden museets oppstart. Dette ikke minst takket være tidligere hovedkasserer i LO, Max Harboes, sterke engasjement i saken. 2 millioner danske kroner ble bevilget fra dansk LO til oppstart av museet. I dag er LO inne med en årlig økonomisk støtte på til sammen 4,5 millioner danske kroner. I 1983 ble bygningen fredet og lagt innunder museumsloven, noe som var med på å utløse statstilskudd fra det danske kulturministerium. Museet er organisert som en egen stiftelse med et årlig driftsbudsjett på mellom 11 og 15 millioner danske kroner. Inntektene for 1999 var fordelt mellom stat 16% (2 mill. dnk), LO 36% (4,5 mill. dnk), fondsmidler 10% og egeninntekt 38% (billettsalg, museumsbutikken, utleie av lokaler til møter/konferanser, kulturelle aktiviteter). Arbejdermuseet i København kan være en god modell for oppstart og etablering av et Arbeidermuseum i Oslo. Vi trenger et museum som kan samle og dokumentere arbeiderbevegelsens levekår under ett tak. Vi trenger et arbeidermuseum som kan synliggjøre arbeiderbevegelsens kampsaker; sosiale reformer, som kan være med på å knytte fagbevegelsen og LOs 100 år lange historie til vår egen tid og framtid som fundament for solidaritet, identitet og tilhørighet for den nåværende og kommende arbeidergenerasjon i velferdsstaten. Forslag nr. 04 MER KVINNERETTA SOLIDARITET MED ØST- OG SENTRAL-EUROPA LO i Oslo mener at Regjeringen må øke solidaritetsbevilgninger til øst- og sentral-Europa og i større grad rettes mot kvinneretta prosjekter. En god del av midlene bør gå til demokratibygging og opplæringstiltak i politiske partier, fagbevegelser og NGO’er. Kvinner vil spille en viktig og avgjørende rolle i arbeidet for å oppnå stabilisering og forsoning på Balkan. Særlig fokus bør rettes på krigsenker og voldtektsofre og deres barn. Det er videre viktig med kvinneretta tiltak når det gjelder demokratibygging, organisasjonsopplæring og motivasjonskurs. Forslag nr. 05 GJENOPPBYGGING PÅ BALKAN Etter NATOs krigsføring i Jugoslavia økt spenningene og motsetningene. Et stort antall uskyldige mennesker er drept også etter at krigen ble avslutta i Kosovo. Over hele Balkan er nøden fortsatt stor for befolkningen. Mange barn har oppleve traumatiske situasjoner. Det er stor arbeidsledighet. Viktig infrastruktur mangler. Krigsøkonomien skaper smuglerøkonomi og rike og kyniske profittører. Isolasjon gjør situasjonen verre for uskyldige mennesker og vanskeliggjør fred og forsoning. Samarbeid og forsoningsarbeid er nødvendig for oppbygging av hele regionen. LO krever at  Samarbeidstiltakene med Balkan må økes.  Norge må yte vesentlig mer bistand til hele Balkan for å stabilisere området  Erfaringene av NATO-krigen må analyseres, både i forhold til den internasjonale folkeretten og i forhold til hva man oppnådde med krigen, og hvordan krigen ble presentert for det norske folk.  Stortinget må i plenum behandle Norges medvirkning i krig. Dette må ikke kun skje gjennom hemmelige møter i Stortinget og i regjeringen. Forslag nr. 06 NORGE MÅ OPPRETTE AMBASSADE PÅ CUBA Cuba har de siste årene opplevd en svært vanskelig situasjon. Den amerikanske embargoen har fått mer dramatiske konsekvenser etter oppløsningen av COMECON ved at landet mistet majoriteten av sine eksport og import. Det cubanske folk lider av embargoen sjøl om kommunistregimet har sikret innbyggerne viktige reformer gjennom sitt skoleverk og helsestell. I motsetning til andre land i Latin-Amerika sikres befolkningen på Cuba et minimum av basisgoder. Landet trenger eksportinntekter og Norge hadde en omfattende handel med Cuba før revolusjonen. Opprettelse av ambassade vil øke mulighetene for økt handel, særlig med fisk og av miljøteknologi. Norske turister reiser i stort omfang til Cuba. En rekke norske organisasjoner har innledet samarbeid med cubanske organisasjoner og myndigheter. Norske myndigheter samarbeider med cubanske myndigheter om bl.a. menneskerettigheter. På denne bakgrunn mener LO i Oslo at Norge må opprette ambassade på Cuba. Det må innføres visumfrihet for borgere fra Cuba. Forslag nr. 07 OPPHEV FNS ØKONOMISKE SANKSJONER MOT IRAK FN-sanksjonene mot Irak har påført det irakske folket store lidelser. Sanksjonene har vært mislykket og rammet uskyldige mennesker og ikke terrorregimet til despoten Saddam Hussein. Regimet har forsterket sin posisjon mens befolkningen lider gjennom sult og underernæring. FN-koordinatoren for den humanitære hjelpen til Irak har gått av i protest mot sanksjonene. Det samme gjorde hans forgjenger. WHO og Unicef har dokumentert grusomhetene. Krigføringen og sanksjonene har trolig tatt livet av 1.5 millioner mennesker siden 1990. Det er nødvendig å finne fram til andre måter å håndtere våpenkontrollen på. Norge må ta initiativ og arbeide aktivt for å oppheve FNs økonomiske sanksjoner mot Irak. Forslag nr. 08 LO må arbeide for å sikre ansattes representanter mot represalier og forfølgelse i forbindelse med styreverv i bedrifter. Motivasjon: Styremedlemmer skal etter aksjeloven evaluere og legge retningslinjer for den daglige ledelsen. I den forbindelse kan det være kritikk som ledelsen ikke liker. Her kan det oppstå en forskjell på vanlige styrerepresentanter og ansattes styrerepresentanter. De ansatte kan i større grad utsettes for press og i verste fall trakassering dersom ansattes representanter tar opp saker som administrasjonen ikke liker. Det finnes konkrete saker og eksempler på det i dag. Dette er en praksis som LO ser på som brudd på intensjonen i aksjeloven og som er en undergraving av loven. Forslag nr. 09 LO-støtte til Somaliland / Somalia Situasjonen i Somaliland og Somalia har fått liten oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Landet preges av kaos og klankriger og sammenbrudd av viktige samfunnsinstitusjoner. LO bør derfor engasjere seg for å støtte demokratiske krefter i Somaliland. Forslag nr. 10 Slett U-lands gjelda SLETT U-LANDENES GJELD TIL VERDENSBANKEN OG IMF! Motivasjon: Mellom 1980 og 1992 betalte de fattigste landene tre ganger mere til IMF og Verdensbanken enn det gjelda var i utgangspunktet. Gjeldsbyrden for de fattigste landene dreper 19 000 barn hver dag. Det internasjonale pengefondet (IMF) stjeler milliarder fra verdens fattige. IMFs strukturtilpasningsprogrammer slakter velferden. Arbeidere angripes med lønnsnedslag, lengre arbeidstid og større utbytting. IMFs politikk ødelegger miljøet. IMF er udemokratisk fordi det er de rike og mektige som styrer. Forslag nr. 11 Livssynsnøytral formålsparagraf og livssynsnøytralt etikkfag LO vil gå inn for at formålsparagrafen til opplæringsloven bygger på FNs barnekonvensjon og at henvisningene til en bestemt religiøs tro fjernes. Likedan ønsker LO at KRL-faget, som er dominert av de lutherske tradisjonene, erstattes med et religions-, livssyns- og etikkfag som inkluderer alle barn. Motivering: Selv om protestantismen har sterke og lange tradisjoner i Norge, bør konfesjonsbunden religionsundervisning være en privatsak, som ikke lenger hører hjemme i den offentlige skolen som skal romme alle, uansett trosbekjennelse. Forslag nr. 12 LO OG UTDANNINGSGRUPPENE LO vil i enda større grad satse på å rekruttere høyskolegrupper og andre langtidsutdannede ved å føre en tariffpolitikk som er tilpasset også disse gruppenes behov. Motivering: Fagbevegelsen må lykkes med å fange opp utdanningsgruppene som stadig flere lønnsmottakere faller inn under. I motsatt fall vil LO miste tyngde i forhold til både arbeidsgiverpartene og organisasjoner utenfor LO. Forslag nr. 13 LO slutter seg til aksjonen For velferdsstaten. Forslag nr. 14 LO krever at den norske regjeringen deltar i kritikken av den israelske statens voldsbruk mot det palestinske folket. Forslag nr. 15 LO, Tyrkia og kurderne  LO vil arbeide for at den norske regjeringen internasjonalt skal legge press mot Tyrkias overgrep mot kurderne.  LO vil intensivere hjelpearbeidet i de kurdiske områdene.  LO støtter kurdernes rett til å utøve sin egen kultur og språk. Forslag nr. 16 Gratis barnehager LO vil intensivere arbeidet for at barnehager og skolefritidsordninger skal være en gratis rettighet. Motivering: Helse- og utdanningstjenester skal i prinsippet være svært billig eller gratis i dagens Norge. Etter hvert som et samfunn utvikler seg og blir rikere bør flere felles samfunnsoppgaver trekkes inn i et slikt offentlig tilbud. En utvikling med flere gratis tjenester vil også være et viktig bidrag i en nødvendig utjamningspolitikk. I tillegg vil gratis barnehager og skolefritidsordninger gjøre det lettere for kvinner å ha heltidsstillinger. Forslag nr. 17 Gjenreis den sosiale boligbyggingen LO går inn for at den sosiale boligbyggingen gjenreises ved bl.a. at Husbankens rammer utvides og renta senkes til et nivå med prisstigningen. I tillegg må staten snarest iverksette bygging av subsidierte utleieleiligheter for grupper med lav betalingsevne. Motivering: Å ”ha tak over hodet” er en grunnleggende rettighet. Bolig skal derfor ha en kostnad som er overkommelig for vanlige folk. Det er statens ansvar å sørge for dette. Forslag nr. 18 ”Ut av det brennende huset” LO vil i neste periode prioritere omfattende diskusjoner om et alternativt samfunnssystem til kapitalismen, et alternativt system som bygger på en bærekraftig utvikling av miljøet og setter menneskenes livskvalitet i sentrum. I diskusjonen skal krefter med forskjellige kritiske innfallsvinkler mot dagens samfunnssystem aktivt blir trukket med. Formålet med diskusjonen er å høyne interessen for ideologiske temaer og styrke det kritiske blikket på kapitalismen som system. Motivering: I dag opplever vi en verden hvor kløften mellom rike og fattige blir større og større samt at antall fattige og arbeidsløse stadig øker. I tillegg bedrives en helt uakseptabel rovdrift på naturen som kan få katastrofale følger. Dagens samfunnssystem, med uhemmet vekst og vareproduksjon, hvor høyest mulig profitt er drivkraften, har vist seg å ikke kunne løse de grunnleggende utfordringer menneskeheten står overfor. Skal vi ha en framtid hvor menneskets livskvalitet settes i fokus, trengs det dyptgripende endringer i samfunnet. Fagbevegelsen skal være en bevegelse med framtida foran seg og må derfor være en pådriver i nødvendige samfunnsdiskusjoner. Forslag nr. 19 Aksjelovene Det må bli enklere å etablere felles representasjonsordninger i konsernene og grupper. I dag må lokale fagforeninger organisere 2/3 av de ansatte i konsernet for å søke Bedriftsdemokratinemnda om godkjennelse av ordningen med felles styrerepresentasjon (konsernordning). (Dersom ledelsen ønsker en slik ordning kan den søke.)Loven bør endres slik at en lokal fagforening (klubb) kan ta initiativ til en fellesrepresentasjonsordning ved å forelegge saker til uttalelse for ledelsen og eventuelt andre lokale fagforeninger før Bedriftsdemokratinemnda behandler søknader. Ansattevalgte styremedlemmer må sikres opplæring i jus og økonomi - for eksempel slik verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er gjennom arbeidsmiljøloven og ordningen med 40 timers kurs betalt av arbeidsgiver. Ansattevalgte styremedlemmer har samme rett og plikt som andre styremedlemmer til å føre tilsyn med daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig og eventuelt stille spørsmål ved administrasjonens (daglige leder) ledelse av selskapet. Ansattevalgte styremedlemmer må gis samme beskyttelse (vern) som tillitsvalgte mot oppsigelse m.v. LO må også utrede en juridisk / økonomisk beskyttelse for styrerepresentanter som utfører sine verv. Forslag nr. 20 LO vil gå inn for å finne fram til mer hensiktsmessige regler for vurderingen av elevenes innsats i skolen. LO mener det bør være et mål å få erstattet det nåværende karaktersystemet i ungdomsskolen og den videregående skolen med alternative vurderingsformer. Motivering: Å bruke karakterer vil si å rangere og sette barn og unge i båser. Karaktersystemet stemmer dårlig overens med målene for læring slik de er nedfelt i den generelle læreplanen og de enkelte fagplaner. LO vil jobbe for å finne fram til nye styringsprinsipper for skoleverket. Motivering: Målstyringen som råder i skolen, har ikke ført til de ønskede resultatene. LO mener at det aller viktigste i det pedagogiske arbeid som foregår i skolen, er samværet mellom lærer og elev. Skolen må drives på en mindre byråkratisk måte. Istedenfor en noe overdreven møtevirksomhet, det planhysteriet og det rapporteringssystem vi har i dag, må lærerne gis mer tid til å være sammen med elevene. Her er det ikke tale om flere undervisningstimer, men heller tid til sosialpedagogisk, skolefaglig og annen veiledning og støtte. LO vil gå imot at viktige støttefunksjoner i skolen konkurranseutsettes eller privatiseres. Det gjelder renholds-, vaktmester-, kontormerkantile og andre tjenester. Motivering: Det er svært viktig for driften av skolen at de nevnte støttefunksjonene er så stabile som overhodet mulig. Ikke bare lærerne, men også det ikke-pedagogiske personalet må av hensyn til elevene ha sin faste tilknytning til skolen. De berørte medarbeiderne utgjør de fleste stedene en verdifull voksenkontakt for ungene. Erfaringene fra forsøk eller prosjekter med konkurranseutsetting/privatisering har så langt ikke vært gode. Ofte har man oppnådd det motsatte av de tilsiktede innsparingene. LO vil gå imot at forhandlingsansvaret for undervisningspersonale i skoleverket overføres til fylker og kommuner. Motivering: Den felles offentlige skolen må opprettholdes. Dersom staten skulle gi slipp på sine partsrettigheter i tarifforhandlinger med lærerne, ville forskjellene i utdanningstilbudene øke. Det er store nok ulikheter fra før. Avhengig av den økonomiske situasjonen og den politiske satsingen i de enkelte fylker og kommuner varierer skoletilbudene altfor mye allerede i dag.
		Tilbake til forslagsoversikten