LO i Oslos arbeid med LOs 31. ordinære kongress 7. - 12. mai 2005
	Forsvar sykelønnsordninga
	LO krever: - at sykelønnsordningen føres tilbake for alle grupper slik den var da intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått - at arbeidstakere på delvis eller aktiv sykemelding som ikke er friske nok til å utføre egen jobb må få annet tilpasset arbeid etter attestasjon fra behandlende lege. - at det ikke skal være informasjonsplikt til arbeidsgiver fra pasient/arbeidstaker/lege eller helsepersonell - at § 8-8 i Folketrygdloven endres der det heter at pasienten som nekter å samarbeide “uten rimelig grunn” kan miste retten til sykepenger - at aktiv sykemelding må være frivillig - at § 8-7 i Folketrygdloven endres der det heter at legene må dokumentere “at medisinske grunner er til hinder” (for arbeid) når pasienten skal sykemeldes lenger enn 8 uker uten å prøve “arbeidsrelaterte aktiviteter” - at rettighetene ved rehabilitering, attføring og uførhet styrkes og ikke svekkes - at systemet med tillit og ikke tvang gjeninnføres i sykefraværsarbeidet - at sykdom og ansvar for sykefraværsarbeidet ikke skal være et individuelt ansvar Motivasjon: Da intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom LO og NHO før forrige stortingsvalg var forutsetningen at dagens sykelønnsordning skulle fredes fram til 2005. Det var også en forutsetning at alle parter, arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner og regjeringen, skulle samarbeide og bidra slik at alle de tre målsetningene i avtalen kunne nås. Målsetningen om 20% redusert sykefravær var i utgangspunktet et veldig ambisiøst mål og det vil kreve omfattende og seriøs innsats fra alle parter for å nå dette. Det har kommet signaler som tyder på at ikke alle arbeidsgivere er like opptatt av å oppmuntre til tiltak for å nå hverken målsetningene om redusering av antallet sykemeldte, inkludering av arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller å beholde eldre arbeidstakere lenger i arbeidslivet. Nå har i tillegg Stortinget på initiativ fra Regjeringen Bondevik i løpet av 2003 og 2004 vedtatt endringer som uthuler sykelønnsordninga. Det virker som om det bare er arbeidstakernes organisasjoner som tar avtalen alvorlig. Uthuling og svekkelse i sykelønnsordningen og ordninger for å få arbeidstakere tilbake eller i arbeid. Regjeringen ønsker å uthule velferdsordningene og spare penger og foreslår systematisk tiltak som gjør at de som har minst taper hele veien, uten å utrede konsekvensene. De som har minst betaler regjeringens skattelettelser. I tillegg til innstramming i sykelønnsordningen er bla. taket for egenandeler på helsetjenester økt systematisk og den reduserte innsatsen innen attføring og rehabilitering sparer regjeringen for over en milliard kroner i året. Tiden man må være i arbeid for å få rett til sykepenger er utvidet fra 2 til 4 uker og retten til sykepenger begrenses hvis en har vært ute av arbeidslivet mer enn en mnd., mot tidligere tre mnd. Dette rammer særlig de som ikke har fast tilknytning til arbeidslivet. De samme Regjeringen sier den vil hjelpe inn i arbeidslivet ved å åpne for flere midlertidig ansettelser! Den sykemeldte kan også miste sykepengene hvis han eller hun ikke samarbeider i tilstrekkelig grad for å komme tilbake til arbeid. Hva ”å ikke samarbeide i tilstrekkelig grad” betyr er uklart. Egenandelene er økt på flere tjenester og regjeringen har også foreslått at flere uføre skulle betale egenandeler på flere medisiner på blå resept, men fikk ikke gjennomslag for dette i Stortinget. I denne sammenhengen er det også viktig å nevne at reglene for attføring og rehabilitering er strammet inn. Rehabilitering gis nå bare i et år med unntak av alvorlig sykdom og skade. Utdanning støttes nå bare med maks 50.000 kroner pr. år og maks 100.000 for hele utdanningen. Perioden man har rett til attføring mens man venter på arbeid er halvert. Aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak er hevet fra 22 til 26 år. Dvs. at ved attføring etter sykdom er det både vanskeligere både praktisk og økonomisk for den enkelte å komme tilbake i arbeid. 1. juli 2004 ble det innført nye regler ved sykemelding som bla går ut på at det stilles krav om at arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan for den sykemeldte. Dette vil kunne åpne for press mot arbeidstakeren for å informere om mer i forhold til sin sykdom enn det vedkommende selv ønsker. Kravet om ”utvidet legeerklæring” kan også åpne for en ureglementert informasjonspraksis. Legen skal i tillegg vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til sykefraværet. Det presiseres at inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet. Dette er en mistenkeliggjøring av syke arbeidstakere og det gis et inntrykk av at folk hittil har vært syke uten at det har vært medisinsk begrunnet. Det sk. aktivitetskravet for å få rett til sykepenger peker i samme retning. Ordningen med delvis sykemelding skaper problemer når syke arbeidstakere blir sendt på (sjaue) jobben sin med 20 -40% friskmelding, dvs. 80 - 60% sykemelding, i stedet for aktiv sykemelding. Den tidsbegrensede uføretrygden som Regjeringen Bondevik innførte fra 1.1.04 og som beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger og ytes med 66% av grunnlaget for stønaden, har fått så uheldige konsekvenser at det sannsynligvis blir omkamp på Stortinget om ordningen.
	Tilbake til oversikten over utkast til forslag