Statsbudsjettet 2001 Uttalelse fra LO i Oslos representantskap 20. november 2000 I de siste ti - tjue år har landet hatt en utvikling hvor markedskreftene har fått stadig friere spillerom på bekostning av en regulering til beste for vanlige folk. Resultatet har vært en betydelig økning av ulikhetene i samfunnet. Store deler av næringslivets ledere består nå av spekulanter som viser en grådighet og ansvarsløshet som savner sidestykke de siste hundre år. Disse næringslivslederne henter først og fremst sin politiske støtte i Fremskrittspartiet og Høyre. Samtidig har andre partier vist unnfallenhet i forhold til denne utviklingen. Statsbudsjettet for 2001 må markere et brudd med denne utviklingen slik at landet kan gå inn i en periode med mer samfunnssolidaritet og rettferdighet. Fattigdomsutviklingen som blant annet rammer 70.000 barn må stoppes. Vi krever at statsbudsjett må legge mer vekt på rettferdig fordeling. 90-årene bar preg av at lønnstakerne avsto fra å ta ut maksimale tillegg av hensyn til blant annet sysselsettingen og bærekraftig vekst. Samtidig ble skattesystemet formet slik at kapitaleiere og spekulanter kunne håve inn rekordstor profitt. Vårens lønnsoppgjør bar bud om at denne utviklingen måtte stoppes. Urettferdighetene har skapt harme over utviklingen i samfunnet samtidig som det har gitt grobunn for forslag om lettvinte markedsliberalistiske løsninger lansert først og fremst av Høyre og Fremskrittspartiet. Denne utviklingen må nå stoppes. Samtidig har stadig større deler av BNP gått til privat sektor. Den offentlige andelen har sunket fra 53% til 43%. Hovedårsaken er at de statlige overføringer til kommunene er skåret ned grunnet en stram finanspolitikk. Resultatet er at mange norske kommuner sliter med elendig økonomi som igjen fører til nedskjæringer i offentlig velferd. Mange kommuner har også høy gjeld. Samtidig er oljefondet på ca. 400 milliarder og valutafondet på over 150 milliarder. En stram offentlig finanspolitikk som fører til slunkne kommunekasser legger et politisk grunnlag for privatisering. På denne bakgrunn krever LO i Oslo at statsbudsjettet må ha følgende føringer: Det må legges opp til at personlige kapitalinntekter skattelegges på samme måte som arbeidsinntekter. Dette innebærer blant annet skatt på aksjeutbytte. Hele skatte- og avgiftssystemet må gjennomgå en fullstendig revisjon med sikte på at den delen av befolkningen som i dag har størst økonomisk bæreevne pålegges en betraktelig høyere andel av skatter og avgifter. AFP-ordningene må ikke svekkes. Grunnbeløpet i folketrygden må heves og tilleggspensjonen må sikre minst 2/3 av inntekt før pensjon. Uførepensjon i kombinasjon med arbeid må gis bedre betingelser. Hele pensjonssystemet må revideres med sikte på at folketrygden fortsatt skal være en grunnleggende og sikker økonomisk basis for pensjonister og at foretakspensjonene garanterer at de samlede pensjonsinntekter kommer opp i minst 70% av inntekt ved pensjon og at dette reguleres automatisk i samsvar med de generelle tillegg ved lønnsoppgjørene. Kommuneøkonomien må styrkes betydelig med blant annet betydelige statlige overføringer. Det kriteriebaserte fordelingssystemet som i stor grad rammer Oslo kommune på en urettferdig måte må endres. Husbankens utlånsrammer, utlånsvolum og støtteordninger må utvides. Den sosiale boligbyggingen må gjenreises og renter på boliglån må legges på et fast nivå betraktelig under markedsrenten. Merverdiavgiften må ikke ramme kollektivtransporten – tvert i mot må tilskuddene økes. Differensierte satser må sikre at matvareprisene legges på et akseptabelt nivå.El-avgiften må ikke økes slik at det rammer den enkelte forbruker urimelig og må differensieres slik at enkelte deler av næringslivet ikke rammes på en måte som setter arbeidsplasser i fare.