| Mer rettferdig fordeling Uttalelse vedtatt på LO i Oslos årsmøte 23. april 2001 LO i Oslo finner det ikke akseptabelt at privat rikdom og offentlig fattigdom utvikles side om side i et samfunn der rikdommen er større enn noen gang. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi en utvikling hvor økte forskjeller aksepteres mer enn for 10 - 15 år siden. Rådende ideologiske og politiske strømninger synes å støtte opp om et slikt syn, og da gjerne med forankring i ideologier om individuell frihet. Utjamningsmeldinga som ble lagt fram av den forrige regjeringa satte for første gang på lenge fattigdom på dagsorden. Utjamningsmeldinga slår fast at de universelle ordningene fortsatt anses som vesentlige i omfordelingspolitikken, samtidig som den forslår tiltak rettet inn mot enkeltpersoner og grupper som for eksempel familier som samlet har en årsinntekt under 300.000 kroner. LO i Oslo stiller spørsmål om det da ikke er fordelingspolitikken som er for dårlig når slike grupper faller utenfor systemet. LO i Oslo mener at den kommende stortingsbehandlinga av Utjamningsmeldinga må bidra til å utvikle og vedlikeholde de universelle ordningene og legge opp til en omfordelingspolitikk gjennom skatte- og inntektssystemet slik at den også når de mest utsatte gruppene. Utjamningsmeldinga belyste i liten grad barn og unge sin særskilte situasjon. Det er derfor gledelig at dagens regjering vil legge frem en egen stortingsmelding om barn og unges levekår denne våren. Det er i dag 70 000 barn som lever i familier som har trygd som inntekt. Et stort antall av disse bor i Oslo. I dagens samfunn hvor så mange har blitt rikere, kreves det mer ressurser enn tidligere for å delta i de sosiale sammenhenger barn flest deltar i. Det er ikke snakk om den bunnløse nøden, men retten og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med flertallet. Å være et fattig barn i Norge handler ikke om a sammenligne seg med det de rikeste har, men å mangle det vanlige barn har. Barn er prisgitt de foreldre de har. Dersom vi ønsker et samfunn der alle barn skal få likeverdige muligheter, stiller det store krav til vår fordelingspolitikk og til offentlige tiltak for barn og unge. Det er i dag store ulikheter når det gjelder tjenestetilbud til barn og unge, noe som er ettertrykkelig bekreftet i Oslo i tilknytning til de urimelige SFO-satsene. LO i Oslo er sterkt bekymret over de økte egenandelene i vår obligatoriske grunnskole. Egenandelene er knyttet til leirskolekostnader, kostnader til bøker og skrivemateriell, reisekostnaden til museer, kostnader til svømmeundervisning osv. LO i Oslo mener at dette er uverdig og må fjernes. LO i Oslo utfordrer Staten og Oslo kommune til å bidra til å fjerne de mest uverdige former for barns fattigdom ved å fjerne egenandelene og ved å sikre bedre økonomiske overføringer til de familier som trenger det mest. |
|||