Uttalelse fra LO i Oslos 21. januar 2003
Etter begivenhetene i New York den 11. september 2001 har USA trappet opp sin aggressive utenrikspolitiske linje. President George W. Bush har utpekt Irak, Iran og Nord-Korea til ”ondskapens akse”. Som verdens eneste supermakt presser USA FNs sikkerhetsråd, sine allierte i NATO og en rekke andre stater til å underordne seg USA politisk og militært.USAs beskyldninger, trusler og krigsretorikk kan ikke dekke over det faktum at USA har strategiske mål for å sikre seg fri tilgang til verdens ressurser og handel. Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken (WB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) er redskaper som også brukes uhemmet for å nå disse målene.
For å sikre billige tilførsler av råstoffer, først og fremst olje, er det viktig for USA å etablere regimer som underordner seg USAs interesser i disse landene. Krigen i Afghanistan gjennomføres ikke først og fremst for å utrydde terrorisme, men for å etablere et regime som sikrer gjennomføring av oljeledninger gjennom landet og til det indiske hav.
Irak og Iran er på grunn av sin oljerikdom naturlige mål for USAs bestrebelser for å skaffe seg kontroll over disse ressursene. At Irak har et diktatorisk styresett som undertrykker sin egen befolkning er ikke noe unntak for landene i denne regionen. De aller fleste av USAs allierte i området er slik regimer. Etter at FNs våpeninspektører etter Kuwait-krigen saumfarte Irak for masseødeleggelsesvåpen og sa at de mente at minst 95% av slike våpen var ødelagt, er det ingen som for alvor tror at Irak utgjør noen militær trussel. Samtidig er det et faktum at de fleste masseødeleggelses-våpen og våpenbærere som Irak har hatt, eller eventuelt har, er kjøpt eller levert av USA og andre faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd. Det er derfor naturlig at Iraks våpenrapport ble beslaglagt og at en sensurert og sterkt forkortet utgave ble utdelt til de andre medlemmene av sikkerhetsrådet.
Argumentene om Iraks påståtte brudd på FN-resolusjoner tyder på en stor grad av dobbeltmoral ikke bare fra USAs side, men også fra andre lands politiske aktører, herunder den norske regjering. Dette sett på bakgrunn av at USAs nærmeste allierte i området, Israel, daglig bryter FN-resolusjoner. De ikke bare okkuperer de palestinske og nabolands landområder, men undertrykker og terroriserer befolkningen på det groveste og gjør seg skyldig i apartheid og krigsforbrytelser. Det er også klart at Israel har skaffet seg atomvåpen og andre masseutryddelsesvåpen. Dette godtas og støttes militært og politisk av USA.
USAs voldsomme militære oppladning med krigsmateriell og hundretusener av soldater i sine allierte diktaturstater i regionen peker mot at USA under alle omstendigheter vil finne et påskudd til å gå til krig mot Irak.
Det er bare en sterk verdensopinion som kan stoppe at en forferdelig krig rammer Iraks befolkning. Det innebærer blant annet at det må legges større press på den norske regjering for at den ikke må støtte eller delta, direkte eller indirekte, i krig eller krigsforberedelser. Statsminister Bondeviks ”lykkeønskninger” til norske militæres deltakelse i krigen i Afghanistan, ”på vegne av hele det norske folk”, må ikke få gjenta seg.
Vi er klar over at en norsk avvisning av støtte til en slik krig kan få verdens eneste supermakt til å foreta visse politiske sanksjoner mot Norge og andre stater som inntar en avvisende holdning til USAs krigspolitikk, men det bør ikke avholde den norske regjering eller andre fra å vise vilje og evne til å gå mot det blodbadet som forberedes.
For engelsk versjon av uttalelsen klikk her.