Utflytting av statsinsitusjoner – planmessig nedbygging og avregulering


Uttalelse vedtatt på LO i Oslos styremøte 27. januar 2003


Den høyredominerte regjeringen kjører nå et hardt og hensynsløst løp for å fortsette avreguleringen og trumfe igjennom sine liberalistiske mål.

Et ledd i denne strategien er å flytte statlige institusjoner ut av Oslo. Regjeringen vet at størstedelen av de ansatte ikke vil flytte og dermed vil det gå mer smertefritt å bygge ned institusjonene. En positiv bivirkning sett fra regjeringens side er at fagforeningene i de utflyttede virksomhetene blir svekket og lettere å håndtere i avreguleringsprosessen.

Victor Norman lanserte for noen år siden, den gang som direktør for Handelshøyskolen i Bergen, en plan for å avskaffe flere hundre tusen offentlige arbeidsplasser ved å privatisere og legge ned offentlige virksomheter. Hans ideer er hentet fra teoriene til den amerikanske liberalist-økonomen Milton Friedman og den engelske tidligere statsministeren Margaret Thatchers brutale privatiserings- og avreguleringspraksis. Det norske Høyre og Fremskrittspartiet står for denne linjen her i landet. Det er derfor en naturlig konsekvens av dette at Victor Norman ble plassert i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og den ekstreme liberalisten Erna Solberg i Kommunaldepartementet. Sammen skal disse drive gjennom Bondeviks høyredominerte regjerings bestrebelser i avregulerings- og privatiseringspolitikken.

Arbeids- og administrasjonsdepartementets forslag om å flytte 8 viktige statlige tilsyn, med til sammen om lag 900 ansatte, ut av Oslo vil føre til en kraftig svekkelse av disse institusjonenes kompetanse fordi de fleste ansatte vil velge ikke å flytte. Dette er da også en del av hensikten.

Departementets vikarierende argumentasjon for utflytting, bl.a. styrking av regioner, økonomiske argumenter o.s.v. er alle sammen avvist av de ansattes fagforeninger i grundige dokumentasjoner med overveldende faglig argumentasjon.

Dersom Stortinget slutter seg til forslagene fra departementet vil vedtakene ikke være fundert på objektive grunnlag som tar sikte på å bevare befolkningens behov for reguleringer, kontroll og sikkerhet i samferdsel, arbeid, kultur og media så vel som i økonomi og finansvirksomhet. Det vil enten være snevre subjektive hensyn til egne distrikter eller et overordnet mål om avregulering og svekkelse av det offentliges rolle som ivaretaker av et regelverk som er ment å gi innbyggerne trygghet på de områdene som er nevnt over. Etter at dette apparatet er nedbygd til et nivå som forårsaker at regelverket ikke lenger fungerer, vil dette, i samsvar med ideologien om avregulering og tidligere praksis, bli brukt til nettopp å bygge ned regelverket.