Pensjonskommisjonens forslag - uttalelse fra LO i Oslos representantskap 19. januar 2004 Uttalelse fra LO i Oslos representantskap 19. januar 2004 Pensjonskommisjonen framla den 13. januar et forslag til total omlegging av folketrygden. Omleggingen har to hovedkomponenter: 1. Sterk reduksjon av folketrygdens ytelser til den enkelte. 2. Omfordeling fra de lavtlønte til de høyere lønte. Pensjonskommisjonens forslag er en videreføring av de siste årenes utvikling i retning av nedbygging av velferdsstaten som ble bygget opp etter den 2. verdenskrigen. Den innebærer et nytt alvorlig angrep på vanlige lønnstakere i likhet med for eksempel loven om inn- og utleie av arbeidskraft, endringene av overtidsbestemmelsene og det som er ventet vil komme fra arbeidslivlovutvalget. Til sammen har de nevnte og andre forverringer av arbeidstakernes rettigheter, konkurranseutsetting, såkalt effektivisering og rasjonaliseringer, -brutalisert arbeidslivet og skjøvet mange ut i uførhet, førtidspensjonering og arbeidsløshet. Pensjonskommisjonen foreslår blant annet følgende: Dersom levealderen øker skal pensjonen reduseres Særaldersgrenser skal avvikles Avtalefestet pensjon avvikles Pensjonene til offentlig ansatte reduseres Besteårsregelen fjernes Velferdsstatens økonomiske basis har blitt, og må fortsatt sikres med et visst skatte- og avgiftsnivå. Et skattesystem hvor en yter etter evne og får etter behov er en forutsetning for velferdsstaten. Omleggingen av skattesystemene og den målbevisste reduksjon av statens inntekter som nå gjennomføres ved å redusere skattene, særlig for de høyest lønte, er et ledd i nedbyggingen av velferdsstaten. Pensjonskommisjonens forslag om kutt i pensjonene er nødvendig for å kunne senke skattenivået. I likhet med andre tiltak som de siste årene er gjennomført for å øke ulikheter og forverre kårene for vanlige lønnstakere kalles også pensjonskommisjonens forslag ”modernisering”. Kommisjonens hovedargument for omleggingen er at antallet alderspensjonister øker i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen og at dette vil umuliggjøre de nåværende ytelser. Dersom statens inntekter hadde fulgt den alminnelige økonomiske utviklingen ville dette sikret finansiering av nåværende pensjonsordninger også for framtida. Det er derfor en myte som blir spredd om at samfunnet i framtida ikke vil kunne sikre og trygge pensjonsordninger på nåværende nivå. Det er et spørsmål om veivalg i utformingen av samfunnet framover. Dersom den nåværende utviklingen med skattelette og reduksjon av det offentliges inntekter, økningen av ulikhetene og høy arbeidsløshet fortsetter, vil et bærekraftig pensjonssystem ikke kunne opprettholdes. Det er sterke krefter i sving for å svekke folketrygden og derved øke det private kapitalmarkedets andeler i pensjonsordningene. Hvis denne utviklingen brytes ved å øke statens inntektsnivå gjennom høy beskatning, særlig av de med høyere inntekter, og en politikk for full sysselsetting gjennomføres, vil et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem kunne opprettes. På denne bakgrunn avviser vi Pensjonskommisjonens forslag om reduksjon av folketrygdens ytelser og forslaget om reduksjon av de offentlig ansattes pensjoner. Målet med en pensjonsreform bør også være en pensjon på linje med det de offentlig ansatte nå har, også for de gruppene som ikke har tjenestepensjoner. Vi tar også sterk avstand fra den foreslåtte omfordeling fra de lavere lønte til de høyere lønte. I stedet må det være en målsetting å utjevne forskjellene. Vi aksepterer heller ingen svekkelser i Avtalefestet pensjon (AFP). Vi vil dessuten påpeke at flere av pensjonskommisjonens forslag , blant annet å stryke særaldersgrensene, er ubetenksomme med hensyn til konsekvensene. Vi krever at de politiske myndigheter sikrer framtidas pensjoner og velferdsstaten ved å sørge for at: 1. Statens inntekter, blant annet skattene, justeres i samsvar med behovene for pensjonsutbetalinger og andre velferdsgoder. Skattene bør økes minst i samsvar med den alminnelige økonomiske utviklingen i samfunnet, og betydelig for de som har størst økonomisk bæreevne. 2. Det etableres en tjenestepensjonsordning for alle arbeidstakere på linje med den nåværende offentlige tjenestepensjon. 3. Oljefondet og Folketrygdfondet slås sammen til et Pensjonsfond som ledes av et styre oppnevnt av Stortinget. 4. Full sysselsetting. Det er en av de viktigste forutsetningene for å sikre framtidas pensjoner. Pensjonsfondet bør medvirke til dette ved investeringer i Norge. En samlet fagbevegelse og partiene på venstresiden i norsk politikk må derfor arbeide framover for at spørsmålet om pensjonene ikke blir avgjort av det nåværende stortingsflertallet, men blir et hovedtema i valgkampen i 2005 slik at velgerne kan ta standpunkt til spørsmålet.