Pensjon – regjeringens melding Uttalelse fra LO i Oslos 10. desember 2004 Pensjonskommisjonen framla for snart et år siden et forslag til total omlegging av pensjonssystemet. Omleggingen hadde to hovedkomponenter: 1. Sterk reduksjon av folketrygdens ytelser til den enkelte. 2. Omfordeling fra de lavtlønte til de høyere lønte. Regjeringen viderefører i sin melding i store trekk pensjonskommisjonens forslag og totalt sett betyr forslaget store nedskjæringer og svekkelser for alminnelige arbeidstakere. Det er en fortsettelse av de siste åras utvikling med nedbygging av velferdsstaten. Den innebærer et nytt alvorlig angrep på vanlige lønnstakere i likhet med for eksempel loven om inn- og utleie av arbeidskraft, overtidsbestemmelsene og arbeidslivlovutvalgets forslag. Til sammen har de nevnte og andre forverringer av arbeidstakernes rettigheter, brutalisert arbeidslivet med konkurranseutsetting, såkalt effektivisering og rasjonalisering, skjøvet mange ut i uførhet, førtidspensjonering og arbeidsløshet. Regjeringen foreslår blant annet følgende: - Dersom levealderen øker skal pensjonen reduseres - Det omfordeles fra de med lav inntekt til de med høyere - Avtalefestet pensjon avvikles i nåværende form - Pensjonene til offentlig ansatte reduseres - Besteårsregelen fjernes - Kutt ved regulering etter kombinasjon av pris/lønnsvekst i stedet for bare lønnsvekst Velferdsstatens økonomiske basis har blitt, og må fortsatt sikres med et visst skatte- og avgiftsnivå. Et skattesystem hvor en yter etter evne og får etter behov er en forutsetning for velferdsstaten. Omleggingen av skattesystemene og den målbevisste reduksjon av statens inntekter som nå gjennomføres ved å redusere skattene, særlig for høyere inntekter, er et ledd i Regjeringens arbeid for å rive ned velferdsstaten. Regjeringens forslag om kutt i pensjonene er nødvendig for å kunne senke skattenivået. I likhet med andre tiltak som de siste årene er gjennomført for å øke ulikheter og forverre kårene for vanlige lønnstakere kalles også Regjeringens forslag ”modernisering”. I virkeligheten er dette et arbeid for å styre samfunnet tilbake og bort fra fellesskapsløsninger og at det enkelte individ skal ordne opp for seg selv. Hovedargument for omleggingen er at antallet alderspensjonister øker i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen og at dette vil umuliggjøre de nåværende ytelser. Dersom statens inntekter i framtida følger den alminnelige økonomiske utviklingen vil dette sikre finansiering av nåværende pensjonsordninger også for framtida. Det er derfor en myte som blir spredd om at samfunnet framover ikke vil kunne sikre og trygge pensjonsordninger på nåværende nivå. Det er et spørsmål om veivalg i utformingen av samfunnet. Dersom den nåværende utviklingen med skattelette og reduksjon av det offentliges inntekter, økningen av ulikhetene og høy arbeidsløshet fortsetter, vil et bærekraftig pensjonssystem ikke kunne opprettholdes. Det er sterke krefter i sving for å svekke folketrygden. Med sin melding legger Regjeringen opp til å øke det private kapitalmarkedets andeler i pensjonsordningene og utlevere framtidas pensjonister til forsikringsselskaper og spekulasjonskapital. Denne utviklingen er ikke et utslag av naturgitte økonomiske lover, men et politisk veivalg styrt av kapitalkreftene som ønsker større råderett over kapitalmarkedet. Dette kan brytes, og et bærekraftig pensjonssystem etableres, ved å sørge for at statens inntektsnivå følger den alminnelige økonomiske utvikling ved at - Arbeidslivet avbrutaliseres slik at mange som i dag er uføretrygdet eller utstøtt av arbeidslivet innkluderes og blir en ressurs for samfunnet - Statens inntekter følger inntektsutviklingen og den alminnelige økonomiske utvikling og at høyinntektsgrupper av kapital og arbeid ikke skjermes. En pensjonsreform må ha som mål at ytelsene skal være på linje med det de offentlig ansatte nå har, også for de gruppene som ikke har tjenestepensjoner. Vi tar også sterk avstand fra den foreslåtte omfordeling fra de lavere lønte til de høyere lønte. I stedet må det være en målsetting å utjevne forskjellene. Vi aksepterer heller ingen svekkelser i Avtalefestet pensjon (AFP). På denne bakgrunn avviser vi Regjeringens forslag om reduksjon av folketrygdens ytelser. Tvert i mot krever vi at de politiske myndigheter sikrer framtidas pensjoner og velferdsstaten ved å sørge for at: 1. Statens inntekter, blant annet skattene, justeres i samsvar med behovene for pensjonsutbetalinger og andre velferdsgoder. Statens inntekter må økes minst i samsvar med den alminnelige økonomiske utviklingen i samfunnet, og skattene må økes betydelig for de som har størst økonomisk bæreevne. 2. Det etableres en offentlig pensjonsordning for alle arbeidstakere på linje med den nåværende offentlige tjenestepensjon. 3. Oljefondet og Folketrygdfondet slås sammen til et Pensjonsfond som ledes av et folkevalgt styre hvor privat kapital er utelukket fra innflytelse. 4. Full sysselsetting og avbrutalisering av arbeidslivet. Det er en av de viktigste forutsetningene for å sikre framtidas pensjoner. Pensjonsfondet skal medvirke til dette ved investeringer i Norge. Derfor må også Arbeidslivlovutvalgets forslag avvises og en ny og bedre arbeidsmiljølov vedtas. En samlet fagbevegelse og partiene på venstresiden i norsk politikk må derfor arbeide framover for at spørsmålet om pensjonene ikke blir avgjort av det nåværende Stortinget, men blir et hovedtema i valgkampen i 2005 slik at velgerne kan ta standpunkt til spørsmålet. Derfor er det viktig at det ikke inngås noen kompromisser om pensjonen, verken mellom LO og enkelte partier, eller mellom partiene på venstresiden og de nåværende regjeringspartiene. LOs endelige standpunkt i pensjonssaken skal avgjøres av Kongressen i 2005 uten forutgående bindinger av noe slag.