Aktivitetsplikt Uttalelse vedtatt på LO i Oslos årsmøte 16. april 2007 LO i Oslo krever at aktivitetsplikten inkorporeres i Diskrimineringsloven. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger skal i beretningen redegjøre for tiltak som er iverksatt eller planlegges for å fremme lovens formål. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke har plikt til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i sine årsbudsjetter. Begrunnelse: Erfaringer fra de landene som har arbeidet lenge med tiltak for å øke minoritetenes deltakelse og motvirke barrierer i arbeidslivet har vist at et forbud mot etnisk diskriminering alene ikke er et tilstrekkelig tiltak mot diskriminering. Det er også den norske erfaring når det gjelder kjønnsdiskriminering - en erfaring som gjorde at likestillingsloven ble endret i 2002 for å tilføye en aktivitetsplikt. Med aktivitetsplikt flytter arbeidet mot diskriminering seg fra individuell klagebehandling til forebygging, uavhengig av en klage. Fokuset blir ikke lenger på hvem som har gjort noe galt. Istedenfor fokuserer man på hvem som er i den beste posisjonen til å forebygge forskjellsbehandling. Hovedfordelen med aktivitetsplikten er at det ikke foreligger noen tilspisset situasjon hvor arbeidsgiveren er anklaget for diskriminering. Forslaget om aktivitetsplikt var aktuelt i forbindelse med Diskrimineringsloven, men ble ikke inkludert i den endelige lovteksten. I utkastet til loven i NOU 2002: 12 lød § 8 som følger: ”Aktivitetsplikt Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i offentlig og privat sektor skal arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner skal arbeide tilsvarende innenfor sine virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt eller planlegges for å fremme lovens formål. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke har plikt til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i sine årsbudsjetter.” Aktivitetsplikten vil gjøre det mulig å si noe om hvordan det står til i norske bedrifter, og selv om rekruttering, underrepresentasjon, manglende lønnsutvikling og forfremmelse ikke kan sies å gi noe klart svar på at det foregår en negativ forskjellsbehandling, så er det en indikasjon på at det kan eksistere barrierer mot etnisk likestilling. Aktivitetsplikten skal ikke bare forebygge kjønnsdiskriminering – men også etnisk diskriminering, diskriminering av funksjonshemmede osv.