Økt engasjement for Burma Uttalelse vedtatt på LO i Oslos årsmøte 16. april 2007 LO må engasjere seg sterkere i Burma, både blant arbeidere i opposisjon inne i landet og blant migrantarbeidere i nabolandene. LO må ta initiativ til konkrete solidaritetsprosjekter med fagorganiserte i den burmesiske opposisjonensbevegelsen. Begrunnelse: Burmas militærjunta representerer et av verdens verste diktaturer. Juntaen har siden 1962 styrt et ressursrikt land til en økonomisk og sosial krise som kan ende med en humanitær katastrofe. Verken skole- eller helsevesen fungerer. Det eneste som fungerer i landet er forsvaret. Valget i 1990, som gjorde demokratibevegelsen med Aung San Suu Kyi i spissen til vinnere, ble ignorert av styremaktene. Siden har militærjuntaen styrt landet med jernhånd. I dag styres landet av korrupte ledere med terror, brutalitet og overgrep mot sivilbefolkningen. Voldtekter av kvinner og barn med etnisk minoritets bakgrunn er en del av regimets militære strategi. Barnesoldater og barnearbeid er en annen. Media er strengt sensurert, opposisjon er forbudt og demokratiforkjempere fengsles og tortureres uten lov og dom. Tvangsarbeid utgjør en viktig del av regimets politikk hvor hundretusener tvinges til å arbeide for regimet uten lønn. Nøden har ført til at jentebarn misbrukes av sexindustrien, både innenfor og utenfor Burmas grenser. Kampen mot tvangsarbeid har lenge vært en av ILOs viktigste kampsaker. Syv arbeidere er likvidert og langt flere straffet med fengsel og tortur for å ha klaget til ILO om tvangsarbeid. Arbeidere har ingen rettigheter. Militærjuntaen definerer fagforeningsarbeid som terrorvirksomhet. Burmas regnskog er truet. Teak er sammen med olje og gass, de viktigste naturressursene i landet. Opposisjonen oppfordrer det internasjonale samfunn til å boikotte handel med landet. Norge bør ta initiativ til en felles strategi for å tvinge Burmas militærjunta i kne. En internasjonal boikott kan være en viktig strategi som enda ikke har fått tilstrekkelig tilslutning og derfor bør Norge sette dette høyt på den politiske dagsorden.