| Uttalelse fra i LO i Oslo om statsbudsjettet for 2008 Uttalelse vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 26. november 2007: LO i Oslo konstaterer at vi nå har en regjering som er mer på vår side. Den forrige svekket faglige rettigheter og økte klasseforskjellene med sin politikk. Fordelingen mellom fattig og rik går imidlertid dessverre fortsatt i feil retning. Det er tatt for få og for korte skritt i bekjempelsen av fattigdommen, selv om det på mange områder er oppnådd endringer til det bedre for arbeidsfolk. Positive eksempler i årets budsjett er økning i bunn- og foreldrefradraget, redusert antall karensdager for mottakere av dagpenger og økning av fradrag for fagforeningskontingent til 3150 kroner per år. LO i Oslo er også tilfreds med at kommuneøkonomien fortsatt styrkes etter mange magre år med tidligere regjeringer. De 6,2 milliarder mer for neste år kan gi kommunene større rom for å løse velferdsoppgaver. Økt satsing på kommunene kan også bringe oss nærmere målet om heltid som en rettighet og deltid som en mulighet ved at undersysselsatte kan tilbys hele stillinger. LO i Oslo vil konsentrere seg om noen hovedområder som er viktige for våre medlemmer, da vi mener norsk økonomi gir større armslag enn det regjeringen legger opp til. Satsing på miljø og forskning Klimatrusselen er økende og krever handling. LO i Oslo mener Oslo som næringssentrum og transportnav krever særskilte nasjonale satsinger. Godstransport på sjø og bane og skinnegående persontransport er de mest miljøvennlige løsningene. Årets budsjett tar ikke igjen etterslepet på 3,7 milliarder kroner i jernbanesektoren i forhold til vedtatte tiltak. Viktige prosjekter, som dobbeltspor Oslo-Ski og Alna-terminalen, er avhengig av store bevilgninger, men disse uteblir. Vegtransporten står for nærmere 20 prosent av norske klimagassutslipp og mer kollektivtrafikk er en viktig del av løsningen på problemet. Særskilte bevilgninger, slik samferdselsministeren har foreslått, vil gi utbyggerne en større forutsigbarhet enn i dag. Større satsinger på infrastruktur for skinnegående transport trengs for at flere skal velge bort bilen. LO i Oslo synes det er skuffende at ikke Miljøverndepartementet fikk en større økning i sitt budsjett. Bevilgningen til alternativ energi og spesielt forskning på dette er alt for puslete. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling for 2008 er på ca 17,8 mrd kr, en økning på om lag 1,2 mrd kr i forhold til 2007 og er en realvekst på ca 3 %. Men det er langt igjen før forskningen har tatt igjen ”hvileskjæret” fra i fjor og til målet om 1 % av BNP. Velferd Høye utgifter til bolig er sterkt medvirkende til fattigdom og klasseskiller. Avreguleringen av boligmarkedet har ført til at svært mange ikke har mulighet til å skaffe bolig for å eie eller leie. Staten må bidra til å bygge offentlige utleieboliger og sikre finansieringsordninger som muliggjør lave innskudd. Det er særlig viktig i Oslo og øvrige pressområder å bidra til å gjenreise sosial boligbygging. Bostøtten må styrkes utover rammene i 2008-budsjettet, særlig for barnefamilier. Statlige satser for livsopphold, minst på SIFO nivå, kan forebygge store sosiale problemer. Privat konsum må generelt skattelegges mer slik at Norge får mer penger til offentlig konsum, dvs velferdsordninger og en styrket kommuneøkonomi. Arbeid til alle - et mer inkluderende arbeidsliv Arbeidskraftbehovet er udekket i deler av arbeidslivet. Vi har en historisk mulighet nå. Vi kan legge til rette for at flere personer av de som i dag er utenfor arbeidslivet kan delta helt eller delvis. Dette gjelder for eksempel langtidsledige og folk med funksjonshemminger og delvis uføre som ønsker arbeid. Regjeringen forslår å kutte ned perioden med attføringspenger etter endt attføring fra seks måneder til tre måneder. Vi mener at et slikt press på NAV og attføringsapparatet for å få folk tilbake i arbeid vil motvirke målet. Vi savner også aktive tiltak for at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i større grad skal komme inn på arbeidsmarkedet. Terskelen er for høy til at alle funksjonshemmede som ønsker arbeid i dag kan delta. Det er langt dyrere å studere for funksjonshemmede og en satsing fra regjeringen for å yte tilleggstipend kunne utjevnet noe. Regjeringen må sette inn ressurser så NAV-reformen blir fullført slik at NAV kan utføre sine oppgaver. Økt innsats mot økonomisk kriminalitet og uetisk økonomisk virksomhet Mer enn fire av ti norske bedrifter har vært utsatt for økonomisk kriminalitet de to siste årene. Korrupsjon i Norge utgjør 11,6 prosent av tilfellene av økonomisk kriminalitet, sammenlignet med 6,5 prosent i Vest-Europa. Dette ble påvist i en rapport som kom i høst. I norske virksomheter skjer mer regnskapssvindel, hvitvasking av penger og tap av verdier enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Den voldsomme økningen av korrupsjon og svart økonomi er et samfunnsproblem og en stor trussel mot velferdsstaten, slik det også framgår av regjeringens plattform. Det samme gjelder de verste utslag av lovlig, men uetisk økonomisk virksomhet, som for eksempel vist i Terra-saken. I følge NTL Skatt vil Skatteetaten få budsjettinnsparinger tilsvarende 200 stillinger. Det er innført tilsettingsstopp i en fase der etaten mister folk og kompetanse. Vi forstår ikke logikken i at skatteetaten opplever innsparinger i en periode der de er midt inne i en krevende omorganisering samtidig som samfunnet har økende behov for kontroll. Ifølge skattedirektøren gir hver ekstra krone til skatteetaten tilbake 15 kroner som kan benyttes til andre samfunnsformål. Dette taler for at en heller oppjusterer antall ansatte og satser på kompetansebygging i etaten for på denne måten både å skape gode arbeidsplasser og få inntekter til fellesskapet. Minst 500 arbeidstakere dør hvert år som følge av kjemikalier på arbeidsplassen. Den største kontrollen av utenlandske arbeidstakere på norske byggeplasser som Arbeidstilsynet har gjennomført, viste at halvparten ikke var innrapportert. Da er ti ekstra millioner, dvs. 2,9 % økning, til Arbeidstilsynet for lite i en tid da regjeringen sier de vil satse kraftig på et ryddig arbeidsliv, ikke minst i kampen mot sosial dumping. Helse Sykehus Regjeringen øker sykehusbevilgningene med til sammen 3,9 milliarder. Av dette går om lag 1,8 milliarder til drift og 1,7 milliarder til investeringer. Flere helseforetak sliter fortsatt med stor gjeld som i praksis fører til at det fortsatt vil måtte foretas innsparinger. Det er derfor tvilsomt om budsjettet fører til at flere pasienter blir behandlet og om dette bidrar til å redusere ventetiden. Foretakenes gjeld burde vært strøket i sin helhet. Vi konstaterer at psykisk helse får et løft på 940 millioner til opptrappingsplanen. Dette vil bedre situasjonen noe på dette området, men mye gjenstår. Opptrappingen på rusfeltet med 100 millioner gir rom for en helt nødvendig satsing på et område som har vært forsømt i mange år. Groruddalsatsingen Med 113 millioner i satsing på miljøformål, sykkelstier, oppvekst og utdanning innfrir regjeringen noen av Soria Moria-løftene om Grorudddalen, men mye gjenstår. Vi etterlyser en intensivering av innsatsen for å bedre miljøet i Groruddalen. Et viktig tiltak er lokk over E6, noe som også ble lovet i valgkampen og hvor tidsperspektivet er skjøvet langt ut. Vi mener det må utarbeides konkrete planer med et kortere tidsperspektiv. |
|||