Uttalelse fra i LO i Oslo om tariffrevisjonen 2008 Uttalelse vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 28. januar 2008: Rettferdig lønn og bærekraftig utvikling Alt tyder på at jordens økosystem er i fare og at vi står overfor en alvorlig klimakrise. Dette er et resultat av dagens økonomiske system som er bygget på et uhemmet kapitalistisk profittmotiv som er avhengig av en stadig vekst, utnytting av arbeidskraft og rovdrift på naturen. Årets tariffoppgjør blir blant annet på bakgrunn av dette det prinsipielt avgjørende og viktigste på lang tid på mange områder. Fagbevegelsen har alltid tatt samfunnsansvar og dette har aldri stått i motsetning til å kjempe for sosial rettferdighet, bedre arbeidsmiljø og en rettferdig utvikling og fordeling av arbeidstakernes kjøpekraft. Dette må i årets oppgjør i større grad baseres på økt verdiskapning, mer rettferdig fordeling av lønn og sosiale goder, basert på en bærekraftig utvikling under hensyn til det totale miljøet. En omorganisering av samfunnet med valg av miljøvennlige løsninger, omfordeling av ressurser fra de rikeste til vanlige folk, vil gjøre det mulig å dempe det totale forbruket av ressurser uten at det går på bekostning av arbeidstakerne. Vanlige lønnstakere skal ikke bære hovedbyrden av en nødvendig omlegging av forbruket, og kampen for økonomisk omfordeling må derfor gå hånd i hånd med kampen for en bærekraftig utvikling. Den store forskjellsutviklingen i samfunnet er en stor utfordring for fagbevegelsen og vi kan ikke lengre godta en ensidig utvikling til fordel for eierne. Det er rom for god reallønnsvekst for vanlige lønnsmottakere ved årets oppgjør. Største delen av lønnsveksten må komme som et generelt sentralt tillegg, dette bidrar til å hindre større forskjeller. Det er fortsatt behov for særskilte lavtlønnstillegg, men det er behov for å finne fram til modeller som er mer treffsikre enn å legge overenskomstenes gjennomsnitt til grunn. Særskilte, individuelle tillegg til alle under et visst lønnsnivå er en slik modell. Avtalefestet pensjon Pensjonsforliket i Stortinget har lagt til rette for framtidige pensjonsordninger som er mer urettferdige, forsikringsorienterte og individuelle. Pensjonsforliket har satt dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) under sterkt press. Dagens ordning er bygget på prinsippet om at man ikke skal tape fremtidig pensjon ved å gå av med AFP – pensjonsforliket står for det motsatte – at man skal tape ved å gå av tidlig. Vi krever en like god ordning som i dag. Det innebærer at de som fra 1.januar 2010 skal gå av med AFP får en individuell beregning av hva de ville fått etter dagens ordning, deretter beregnes den nye førtidspensjonen. Differansen betales ut som et livsvarig tillegg. Hvis levealderen øker og levealdersjusteringen senker pensjonen, så skal også dette kompenseres. LO må derfor på bakgrunn av dette ivareta følgende krav i årets tariffrevisjon: - Ingen avkorting i pensjonen – individuell beregning må ivareta dette - AFP-tillegget heves når det er nødvendig for å kompensere for framtidige levealdersjusteringer - AFP-tillegget skal være forbeholdt AFP-pensjonister, ikke være etrettighetstillegg for alle pensjonister - AFP-pensjonister skal skattlegges som ordinære pensjonister - AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnregulering - Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger - Årlig inntektsgrense må ta høyde for samfunnsmessig aktivitet og forhøyes til 1,5 G Avtalefestet tjenestepensjon På grunn av endringer i tjenestepensjonslovgivningen, og ikke minst etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon kom, er ytelsesbaserte ordninger kommet under press. Samtidig reduseres innskuddsbaserte ordninger til lovens minstekrav. Dette skjer ofte uten at de ansatte og deres organisasjoner har muligheter til å medvirke gjennom forhandlinger. Det må derfor være et krav i årets oppgjør at endringer i, så vel offentlige som private, tjenestepensjonsordninger ikke skal skje uten at det er underlagt forhandlingsregime med konfliktrett. Deltid en mulighet – heltid en rettighet Selv om andelen deltidsansatte i arbeidslivet er synkende er det fremdeles, både i offentlig og privat sektor, svært mange, først og fremst kvinner, som arbeider ufrivillig deltid. Ca. 40 % av kvinnene arbeider deltid, til dels med svært lave stillingsbrøker. Dette er uakseptabelt og vi konstaterer at verken nåværende tariffavtaler eller arbeidsmiljølov er tilfredsstillende for å rette opp og gi deltidsansatte rettigheter til heltid. Overenskomstene må derfor styrkes på dette området og inneholde bestemmelser som styrker kravet om bedre rettigheter til heltids stillinger. Konkret må det fremmes krav som gir fortrinnsrett til heltidsstilling og til fast utvidet stilling når stilling blir ledig, og ved at nye stillinger utlyses internt. Likelønn Likelønnsutviklingen har stagnert og en av grunnene er deltidsarbeidet nevnt over. Et annet viktig krav er likestilling av skift og turnus. Dette er et krav som må prioriteres i dette oppgjøret. Det må i årets oppgjør fremmes krav om særskilte kvinnetillegg. Uten slike tiltak går utviklingen for likelønn for langsomt. Det må også stilles krav om at innenfor alle overenskomstområder må det i samarbeid med organisasjonene/tillitsvalgte kartlegges alle ansattes lønnsforhold med sikte på å gjennomføre en aktiv likelønnspolitikk. Likelønn handler også om lik lønn mellom utdanningsgrupper. De langtidsutdannede i LO må opp på samme lønnsnivå som tilsvarende yrkesgrupper i andre sammenslutninger og i privat sektor. Kvinner er i flertall i offentlig sektor. Ved å tette lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor, vil noen av de kjønnsbaserte lønnsforskjellene utjevnes. Sosial dumping Til tross for flere tiltak synes ikke omfanget av sosial dumping i norsk arbeidsliv å bli mindre. Økte ressurser til Arbeidstilsynet garanterer ikke at utenlandsk arbeidskraft får utbetalt allmenngjort lønn. En hovedårsak til sosial dumping er ansettelsesvegring i hovedbedriftene til fordel for økt leievirksomhet – altfor ofte fra useriøse virksomheter. Inn- og utleie må reduseres. Som et minimum må det tas inn i tariffavtalene at all innleie av arbeidskraft skal avtales med de tillitsvalgte. En kraftig reduksjon av sosial dumping krever politiske grep. Det viktigste er innføring av solidaransvar. Dette betyr at oppdragsgiver må være ansvarlig for ubetalt lønn, overtidsbetaling og feriepenger, hos ansatte hos oppdragstakere i alle ledd der allmenngjort tariffavtale er gjort gjeldende. Ved innleie av arbeidstakere må innleier være solidarisk ansvarlig sammen med utleier, for ubetalt lønn, overtidsbetaling og feriepenger for de innleide arbeidstakerne. Fagopplæring og lærlingelønn Om lag en tredjedel av søkerne får i dag ikke lærlingeplass. Dette innebærer en dårligere utdanning eller at en avbryter utdanningen. Det bør derfor fremmes krav om at det i overenskomstene innføres bestemmelser om plikt til å ta mot lærlinger, dersom virksomheten er kvalifisert til dette i henhold til opplæringsloven. Lærlingene må få en lønn til å leve av. Lønna må derfor økes betydelig, til 60 % første år og 80 % andre år. En slik inndeling vil stå mer i samsvar med det faktiske forholdet mellom opplæring og verdiskapning. Oppgjørsform Årets oppgjør må gjennomføres som et samordnet oppgjør hvor LO forhandler om de viktigste sakene og prinsippene, herunder Avtalefestet pensjon. Dette må kombineres med reelle forbundsvise forhandlinger om lønn, arbeidsvilkår og tilpasninger i overenskomstene til det samordnede resultatet. Avtaleperiode Toårig avtaleperiode med vanlig reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår.