Uttalelse fra i LO i Oslo om ny alderspensjon Uttalelse vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 18. februar 2008: LO i Oslos representantskap har flere ganger uttalt seg mot pensjonskommisjonens prinsipper som er forsikringsorienterte og urettferdige i forhold til nåværende ordning. Det er prognosene for økningen av levealderen i åra fram mot 2050 og dermed endringen av forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister i åra framover som brukes som argument for nyordningen av alderspensjonen. Den nye ordningen har derfor til hensikt å redusere ytelsene til den enkelte pensjonist framover med om lag 1 % for hver årgang som går av. Denne såkalte levealdersjusteringen kan kompenseres ved å stå i arbeid lenger enn den nåværende pensjonsalderen på 67 år. Dette innebærer at denne levealdersjusteringen vil bli ensidig og automatisk. I følge høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil opptjening til det nye pensjonssystemet kunne skje inntil fylte 75 år. Avkortingen av pensjonene vil i følge høringsnotatet begynne allerede med de som er født i 1944. Dette er i alt vesentlig mer drastisk og går lengre enn det som tidligere har vært stilt i utsikt ved pensjonsforliket. I tillegg ligger det også i framlegget fra departementet at pensjonene skal systematisk underreguleres med 0,75 % av lønnsveksten. Departementet tar også til orde for at ”alle som vil” og er ”kvalifisert” kan gå av med pensjon fra 62 år med en pensjon så lav at den ikke blir mulig å leve av, men at en da kan arbeide ved siden av uten at det vil berøre pensjonens størrelse. Dette, sammen med de øvrige prinsippene som er nevnt over, undergraver mulighetene for å opprettholde den nåværende avtalefestede pensjonen. De fleste av disse tiltaka strir mot LOs kongressvedtak i 2005. LO-kongressen vedtok blant annet: ”LO vil ha et helt annet system enn det Regjeringen legger opp til, med en forbedret sosial profil og et høyere nivå på folketrygden for vanlige lønnsinntekter.” Videre: -- et pensjonssystem som er vesentlig bedre enn dagens ved at det skal: ”over tid gi alle arbeidstakere en pensjonsdekning på ca 66 % av tidligere lønn” og ”sikre dagens AFP-ordning videreført”. LO-kongressen uttalte også følgende: ”Levealdersjusteringens avkortingseffekt må ikke komme til anvendelse før ordinær pensjonsalder er nådd. En heving av pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende. Når prinsippene vedtas vil virkningene komme gradvis og først kanskje etter 10 år, før en kan konstatere en påviselig økning i forventet levealder. Den konkrete utformingen av justeringen må vurderes nærmere. En må særlig vurdere hvordan levealderutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om høy levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper i tungt arbeid og kanskje lavere lønn. Trepartssamarbeidet for økt yrkesdeltakelse kan her medvirke i forberedelse av beslutningsrunnlaget og vurdering av sysselsettingssituasjonen. Stortinget må på det tidspunktet også vurdere oljefondet, muligheten for økte pensjonspremier eller skatter og andre forhold som påvirker økonomien i ordningen. Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering.” LO i Oslo konstaterer at høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet bryter med alle vesentlige forutsetninger og krav som ligger i LO-kongressens vedtak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet går til og med på enkelte områder lengre enn det som er skissert i pensjonsforliket med de borgerlige i Stortinget i 2005. Blant annet vil avkortingen av pensjonene begynne allerede for 1944 årgangen. Pensjonskommisjonen antydet at dette skulle gjennomføres gradvis fra 1950 årgangen. Samtidig som det foreslås at alle skal kunne gå av ved 62 år med en pensjon det ikke er mulig å leve av for vanlige lønnstakere gis det anledning til å ta nytt arbeid. Dette vil rive vekk grunnlaget for den nåværende AFP-ordningen og er en gavepakke til de som har hatt et lett arbeidsliv og kan fortsette å arbeide i åra framover. Den reelle pensjonsalderen i dette forslaget blir 75 år. Det totale innholdet i departementets framlegg er en innskuddsbasert pensjonsordning som overfører midler fra de som har hatt et slitsomt arbeidsliv og må gå av tidlig, til de som har hatt et lett arbeidsliv og kan stå lengre i arbeid. Statistikk viser klart at levealderen i Oslo vest er 12 år høyere enn i Oslo øst. Det illustrerer hvordan dette vil slå ut. Utformingen og innretningen av det nye innskuddsbaserte pensjonssystemet er slik at det ikke er mange grepene som skal til før det kan privatiseres og overføres til forsikringsselskapene. Departementet foreslår rett og slett en klasselov rettet mot vanlige arbeidsfolk. Det er et reaksjonært framstøt som må slås tilbake. Det første kampen mot dette kommer i vårens lønnsoppgjør hvor kravet er å videreføre dagens AFP-ordning. Da må Regjeringen foreta valget mellom fagbevegelsen og pensjonsforliket på Stortinget.