Statsbudsjettet 2009 og finanskrisen Uttalelse vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 24. november 2008: LO i Oslo er tilfreds med innretningen i statsbudsjettet som legger inn et rekordstort beløp i bruk av ”oljepenger” for å møte den internasjonale finanskrisen. Likevel vil det bli svært vanskelig å unngå nedgang i sysselsettingen og dermed permitteringer og arbeidsløshet. Det må derfor settes inn ekstraordinære tiltak på en rekke områder for å minske virkningene av krisen. Det vil derfor være behov for nye tiltak både i stortingets behandling av budsjettet og senere. LO i Oslo støtter regjeringens forslag om å øke formueskatten for de rikeste og senke skatten for lavere inntekter ved å øke bunnfradraget og senke formueskatten for de med lavere inntekter. LO i Oslo tar avstand fra den borgerlige retorikken som går ut på at økningen av formueskatten for de rikeste vil forsterke finanskrisen. Vi er også tilfreds med økningene ut over rammene for Nasjonal transportplan, særlig økningen på 1,3 milliarder til Jernbaneverket. Vi er også tilfreds med økningen i bistandsbudsjettene. Satsingen på forskning tar nå igjen for ”hvileskjæret” i forrige års budsjett ved en økning på 1,6 milliarder og opprettelse av regionale forskingsfond med i alt 6 milliarder og å øke kapitalen til Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder, til 72 milliarder. Det er imidlertid også en del unødvendige svakheter i budsjettet som må rettes opp: Vi nevner for eksempel at det i budsjettet for utdanning og forskning ikke er tatt høyde for å kompensere for økte lønns- og pensjonsytelser. Regjeringen har heller ikke ført opp midler til å dekke såkalte ”ulønnsomme” posttjenester som Posten i henhold til konsesjonen er pålagt å utføre. Dette er et klart løftebrudd i forhold til eiermeldinga som ble vedtatt i vår. Disse tjenestene er beregnet til å koste 400 mill. Denne regningen må betales av bestilleren av tjenesten, Staten. Vi merker oss også at det foreslås å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med nærmere 300 millioner. Vi mener dette ikke er nok. Det bør opp på et nivå hvor den utgjør minst 60 % av inntektene til disse institusjonene. Alt ettersom finanskrisen utvikler seg er det imidlertid nødvendig med ekstraordinære tiltak ut over regjeringens forslag til statsbudsjett. Tiltakene bør ha som hovedmål å sørge for at de finansielle instrumentene fungerer best mulig for å forhindre økningen i arbeidsløsheten. Konjunkturtiltakene må være robuste og målrettede og motvirke at folk flest skal betale for en krise de ikke har skapt. Det er allerede nå nedgang i sysselsettingen i bygg- og anleggssektorene. Dette er forårsaket både av de kunstig oppblåste prisene på boliger og de finansielle innstramningene som har kommet som følge av finanskrisen. Tiden er derfor inne til å satse på forsering av anlegg i jernbanesektoren for å få mer gods over fra bil til bane. Det innebærer blant annet at det må tas statlige initiativ til å bygge ut og modernisere det nasjonale godsterminalområdet på Alnabru. Styrkingen av kollektivtransporten må også framskyndes. For å forhindre at ledigheten utvikler seg må det tas flere virkemidler i bruk. For å holde byggevirksomheten i gang må Husbankens lånerammer utvides kraftig, med opp mot 20 milliarder. Låneperioden i husbanken bør også kunne utvides til for eks. 40 år. I tillegg må det avsettes milliarder i form av bedre tilskudd til omsorgsboliger, sykehjem og utleieboliger. Regjeringens forslag om å bygge inntil 1000 studentboliger er bra, og det kan virke prisdempende på leiemarkedet med stor studentbefolkning, samtidig som det kan avhjelpe ledigheten i byggebransjen. Det må imidlertid tas høyde for bygging av enda flere studentboliger dersom det fortsatt er ledighet i byggebransjen. Det må snarest gjeninnføres en husleiereguleringslov som forhindrer at bolighaier regulerer husleiene til helt urimelige størrelser. Staten må ta et større og mer overordnet ansvar for finansiering av kommunale utleieboliger og forhindre at kommunale utleieboliger blir solgt til bolighaier slik Oslo kommune har gjort. Stimulanser i boligsektoren gjennom husbanken vil være et vesentlig motkonjunkturtiltak og bør kombineres med en garanti om økning i kommuneøkonomien på 7,9 % slik statsbudsjettet anslår. Det kan være for sent å vente til revidert statsbudsjett dersom en økning i ledigheten får negativ virkning for skatteinngangen og dermed kommuneøkonomien. Det må settes inn tiltak for å forhindre at bedrifter utnytter krisa til ved å underby hverandre på priser og anbud, gjennom sosial dumping, og slik sett undergraver tariffavtalene. Krisa forsterker nødvendigheten av at det innføres solidaransvar. Dersom den økonomiske ”pakken” med statsobligasjoner ikke viser seg å ha den tilsiktede virkningen på markedsrenten og bankenes likviditet og utlånspraksis, må det settes inn ekstraordinære tiltak med direkte lån fra Norges bank til lavere rente enn det internasjonale markedet tilbyr. Ved å oppta slike lån fra Norges bank må bankene forplikte seg til minimal margin mellom den renten de betaler for lånene og de lånene de gir sine kunder. Perioden med nedgang i sysselsettingen må gjøres kortest mulig og det må settes inn målbevisste tiltak for å lette situasjonen for den enkelte som blir permittert eller oppsagt. NAV må tilføres ressurser til å takle den situasjonen som nå oppstår. Lov om permittering må endres slik at rullerende permitteringer må anses som en normal permittering og at det ikke skal være karensdager ved permitteringer og arbeidsløshetstrygd. Det må også gis anledning til etter- og videreutdannelse og finansiering av dette for permitterte og arbeidsløse. Det må settes inn ekstra innsats fra NAV overfor de som ikke har arbeidskontrakter med fast avtalt arbeidstid (ringehjelper/tilkallingsvakter) som vil få det ekstra vanskelig siden de ikke formelt vil bli permittert. Selv om finanskrisen har sitt utspring i USA, hvor finansmarkedene har fungert nesten uten statlig regulering, viser det seg at også her i landet er det store svakheter i finansorganenes organisering og virkemåte. Krisen viser at økonomien ikke fungerer uten en strengt offentlig regulering. Den viser seg også at det også her i landet har finansnæringen solgt ”produkter” med innebygget stor risiko uten å informere på en forsvarlig måte. Igjen har det vist seg at Norges bank har forsterket krisa ved flere hyppige renteøkninger utover høsten til tross for de urovekkende signalene som kom fra USA. Det bør derfor nedsettes en bredt sammensatt offentlig granskingskommisjon som får i oppdrag å analysere og utrede en overgang fra det liberalistiske finanssystemet til et nytt og robust system med politisk styring for å redusere finansmarkedenes makt over inntektsfordeling og samfunnsutvikling. Et bredt stortingsflertall vedtok i forrige periode nye liberalistiske retningslinjer for finansmarkedene som muliggjør blant annet uoversiktlige investeringspakker lik de som har skapt finanskrisa. Dette må reverseres snarest. Vi beklager at det i statsbudsjettet ikke gis større føringer til departementer og statlig eide virksomheter om å gå bort fra en økonomistyring etter prinsippene i ”New Public Management” (NPM). Senter for statlig økonomistyring bør få i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer som fjerner den offentlige økonomistyringen fra NPM slik den politiske ledelsen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt uttrykk for.