LO i Oslo støtter kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet og ber de folkevalgte hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov!

En innføring av datalagringsdirektivet (DLD) vil innebære innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, når kommunikasjonen skjer, og hvor den enkelte da befinner seg. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder. En slik lagring av opplysninger i tilfelle noen begår forbrytelser innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon, og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke. Dette er et politisk veiskille mer enn en enkeltsak.

Det kan hevdes at datalagringsdirektivet kan føre til at kriminalitet lettere spores og oppdages, men politiet har god tilgang til trafikkdata i dag. Politiet har tilgang til trafikkdata som lagres for faktureringsformål. Vi mener dette er et tilstrekkelig alternativ til DLD. Det at en metode for lagring kan være nyttig skal ikke være eneste grunn som vektlegges i vurderingen om den skal tas i bruk. Dette er spørsmål om grov krenkelse av personvernet. Da direktivet var på høring i Stortinget avviste selv IKT-sektoren at dagens lagrede trafikkdata vil forsvinne uten DLD. Framtidens teknologi vil gjøre større mengder data tilgjengelig for politiet, ikke mindre.

DLD vil føre til at prinsippet om at det er borgerne som skal kontrollere staten, ikke staten som skal kontrollere borgerne, vil bli snudd på hodet. Alle vil bli overvåket i tilfelle de gjør noe kriminelt.

Direktivet er også en stor trussel mot pressefriheten. Kilder vegrer seg for å ta kontakt med journalister i frykt for at kommunikasjonen kan bli spora. Dette gjelder ikke minst kilder i politiet, hos forsvaret eller andre myndigheter. Dette vil svekke pressens demokratiske kontroll.