Den norske regjeringa bør, med alle lovlige midler, legge press på Israel. Linja med å søke såkalt tillit hos begge parter for å kunne bidra i ”fredsprosessen”, har slått feil i tiår. Et utall såkalte fredsprosesser har kun forverra situasjonen for det palestinske folket. Israel turer fram, med USAs velsignelse, stort sett uavhengig av internasjonal opinion. Palestinerne må hver gang starte de såkalte fredsprosessenes forhandlinger, i økende grad pressa til kompromisser på Israels premisser. Vi kan ikke akseptere regjeringas logikk. Vi krever at den norske regjeringa viser klarere handling til støtte for et okkupert folk i stedet for den stadige godvillige forståelsen for en lovbrytende okkupantstat.

* Norge bør gå i spissen for tiltak som kan stanse Israels stadige ekspansjon.
* Norge må støtte og anerkjenne Palestina som stat innenfor 1967-grensene.
* Stans alle økonomiske forbindelser med Israel – trekk ut oljefondet.

Begrunnelse:
Israels vel 60-årige umenneskelige okkupasjon av de palestinske områdene er fordømt av det internasjonale samfunn. Svært få ser ut til å ta FN-resolusjoner retta mot Israel alvorlig.

Israels stadige ekspansjon og kolonisering på Vestbredden, deres strupetak på Gaza, må føre til rettferdig motstand. Israels intensiverte kamp for mer land, uten palestinere, bør møtes med opptrapping også fra fagbevegelsen.

Ut fra det Israel faktisk har foretatt seg, er den gjennomgående trenden at de sionistiske ideologene mente alvor:

"Vi må gjøre alt for å sikre at de [de palestinske flyktningene] aldri kommer tilbake".
David Ben-Gurion, i sin dagbok, 18. juli 1948 sitert i Michael Bar Zohars Ben-Gurion: ”The Armed Prophet”, Prentice-Hall, 1967, p . 157.

"Hvis jeg var en arabisk leder jeg aldri ville jeg aldri slutte fred med Israel. Det er naturlig: Vi har tatt deres land".
David Ben Gurion, sitert i The Jewish Paradox, av Nahum Goldmann, Weidenfeld og Nicolson, 1978, s. 99.

«... Overføringen av den [palestinsk] arabiske befolkning fra området til den jødiske staten tjener ikke bare ett formål -- å redusere den arabiske befolkningen. Den tjener også en annen, ikke mindre viktig hensikt, som er å tilegne seg land som i dag bebos og dyrkes av [palestinske] arabere, og dermed gjøre det tilgjengelig for jødiske innbyggere. "
Yosef Weitz - En av arkitektene bak hele denne forflyttingen(etniske rensingen) sitert i: Nur Masalha: ”Expulsion Of The Palestinians”,1992,Institute for Palestine Studies, p. 94-95).

"Jødiske landsbyer ble bygget i stedet for arabiske landsbyer. Du kjenner ikke engang navnene på disse arabiske landsbyene. Jeg kan ikke klandre deg fordi geografibøkene eksisterer ikke lenger. Ikke bare er bøkene borte, de arabiske landsbyene er heller ikke der lenger. Nahlal oppsto i stedet for Mahlul; Kibbutz Gvat i stedet for Jibta; Kibbutz Sarid i stedet for Huneifis, og Kefar Yehushua i stedet for Tal al-Shuman. Det er ikke bygd ett eneste sted i dette landet som ikke tidligere hadde en arabisk befolkning.”
Moshe Dayan, tale til Technion (Israel Institute of Technology), Haifa, rapportert i ”Haaretz”, 4 april 1969.