Etter kommunevalget i Oslo  – hva nå?

Uttalelse vedtatt av LO i Oslos representantskap 26. september 2011


Oslovalget viste at et nytt flertall er avhengig av tre sammenfallende resultat: Det ene er at de borgerlige partienes oppslutning samlet må reduseres. Det andre er at flere folk på østkanten og Søndre Nordstrand bruker stemmeretten. Det tredje er at de rødgrønne partiene samlet gjør et bra valg. En hyggelig framgang for Oslo Arbeiderparti kompenserte nesten for Oslo SV og Rødt Oslos tilbakegang, men endret ikke styrkeforholdet mellom de rødgrønne og de borgerlige.

Høyresida arbeider for at markedet skal bestemme mer og mer, på bekostning av rettigheter som omfatter alle og de folkevalgtes innflytelse. Strategien er skattelette, redusert offentlig velferd, salg av statlig og kommunalt arvesølv samt konkurranseutsetting og privatisering. I Oslo betyr det kutt i bydelsbudsjettene, færre lærerårsverk i skolen der antall elever øker, stykkprisfinansiering, testing og rapportering, sosial dumping i offentlig sektor, økt bruk av bestiller utførermodellen som igjen gir stoppeklokkeomsorg for bestemor på anbud. Høyresida i Oslo avviser prinsipielt en sosial eiendomsskatt. I tillegg vil Frp selge Hafslund og Eco energi, til tross for at det kommunale eierskapet hvert år gir milliardutbytte til kommunen.

Til tross for Oslo Frps tilbakegang er det et borgerlig osloflertall. Både Oslo Venstre og Oslo KrF har støttet de tidligere Høyre og Frp-byrådene. De går begge inn for et fortsatt borgerlig byråd til fordel for de rikeste og deler av middelklassen. Ideologisk vil dette markedsføres med argumenter om ”mangfold” og ”valgfrihet”, noe som egentlig er å avvise fellesskapsløsninger for alle.

LO i Oslo er imot at de rødgrønne søker mot midten slik LO- lederen foreslår. Vi trenger ikke mer KrF-politikk. Det vil svekke våre krav og løsninger, gjøre veien lengre til et rødgrønt osloflertall, samt skape uklarhet om de politiske alternativene og dermed svekke arbeidet med å øke valgdeltagelsen.

Oslo er stortingsbyen og regjeringsbyen. Det er nødvendig med en klarere venstresideprofil skal den rødgrønne regjeringen komme på offensiven. Her kan nevnes en klarerer holdning mot New Public Management, en klarere holdning mot Høyres ”arbeidslinje”, økte bevilgninger for å sikre offentlig velferd, nye tiltak mot sosial dumping, kraftige tiltak for flere på heltid og økte faglige rettigheter for å demme opp for aggressive arbeidsgivere og NHO.
Det trengs en klarere sosialdemokratisk profil og ikke en mer soft nyliberal tendens.
I tillegg griper EU-dommer og EU-direktiv stadig sterkere inn i lov- og avtaleverk, noe som nødvendiggjør en diskusjon om EØS-avtalen.

Oslos rødgrønne partier ble ikke oppfattet som et klart nok alternativ til Høyre og Frp-byrådet. Selv om de er mot kutt i bydelsbudsjetter, ønsker en annen skolepolitikk, er for fellesskapsløsninger og integrering og imot deler av konkurranseutsettingen, arbeidet de rødgrønne ikke offensivt og tydelig nok for å få dette fram.
Spesielt viktig er det å få fram Venstre, Høyre og Frps holdninger til fagbevegelsen og arbeidsfolks rettigheter. I tillegg trengs en mye klarere politikk som synliggjør de store klasseforskjellene i Oslo. LO i Oslo advarer mot kompromisser med høyresida i sosiale spørsmål fordi det blir dårlige løsninger for arbeidsfolk.
LO i Oslo oppfordrer spesielt Oslo Arbeiderparti til å markere at de ønsker å ta konkurranseutsatte og privatiserte kommunale tjenester tilbake, at de vil gå imot de særskilte osloprøvene i skolen og aktivt jobbe for ikke-kommersielle utleieboliger.

Et nytt flertall vinnes ikke i løpet av tre ukes valgkamp. En undersøkelse før valget viste at et flertall av byens innbyggere trodde at ”Jens og Kristin” styrte i Oslo og ikke Høyre og Frp-byrådet. Det må drives en troverdig folkeopplysning og aktivisering mellom valgene.

De rødgrønne i Oslo konkurrerer delvis med hverandre for å vinne oppslutning. Skal partiene samlet gjøre et bra valg, må partiene ha rom for valgkamp med egne saker. Valgresultatet og styrkeforholdet partiene imellom avgjør den konkrete politikken i ettertid. Det hindrer ikke at partiene framhever felles programkrav der man er enig.

LO i Oslo har som mål:
Å arbeide for organisering, aktivisering og ledelse, der vi kombinerer folkeopplysning med forslag til andre løsninger enn det Venstre, Høyre og Frp står for, og der fagforeninger og medlemmer aktiviseres i langt større grad.
Å forsterke vår allianse med andre organisasjoner som ønsker en ny politikk og som vil motvirke økte klasseskiller.
Å være partipolitisk uavhengig og en selvstendig kraft på venstresida. Det står ikke i motsetning til økt kontakt og samarbeid med de rødgrønne, både samlet og enkeltvis.

LO i Oslo vil fremme krav og aktivisere på følgende fem hovedområder:

•  Tiltak mot sosial dumping og for flere kommunalt ansatte på heltid.
  
• Sikring av bydelsøkonomien og ressurser til Oslo-skolen - ikke budsjettkutt.
  
• Tiltak for mangfold og integrering med blant annet flere gratistimer i barnehagen, innføring av gratis heldagsskole, økt satsing på yrkesutdanning og kraftig økning i læreplasser og norskkurs for arbeidsinnvandrere og innvandrerkvinner.
  
• Skole, helse- og eldreomsorg drevet av det offentlige, med anstendige lønns- og arbeidsvilkår - og kamp mot konkurranseutsetting og privatisering.
  
• Satsing på ikke-kommersielle utleieboliger og en mer offensiv boligpolitikk.